Gå til sidens hovedinnhold

Et historisk stortingsvalg

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I år er det 100 år siden arkitekten Karen Platou fra Høyre ble den første kvinnen til å få fast plass på Stortinget. I år kan vi markere en annen milepæl i Stortingets kvinnehistorie; 47 prosent av de innvalgte representantene under årets Stortingsvalg er kvinner. Det er historisk! 100 år med likestillingskamp på Stortinget viser oss hvordan små skritt etter hvert har ført til noe stort og viktig. Jeg velger å nevne noen viktige foregangskvinner gjennom historien:

I 1911 blir Anna Rogstad den første kvinnen som møter på Stortinget som vararepresentant. Karen Plaotu blir i 1921 den første kvinnen innvalgt på Stortinget. I 1945 blir Kirsten Hansveen og Claudia Olsen utnevnt som henholdsvis den første kvinnelige statsråden og den første kvinnelige komitélederen. Magnhild Hagelia blir som første kvinne utnevnt til varapresident i 1961. I 1965 blir Aase Lionæs første visepresident i Lagtinget. Torild Skard blir i 1973 utnevnt som lagtingspresident og dermed første kvinnelige president på Stortinget. I 1974 blir Eva Kolstad den første kvinnelige partilederen. Hanna Kvanmo blir den første parlamentariske lederen i 1977. I 1981 blir Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister. Brundtlands andre regjering i 1986 skulle vekke oppmerksomhet verden rundt da 8 av 18 utnevnte statsråder var kvinner. I 1985 blir Åshild Hauan den første kvinnelige presidenten i Odelstinget. Kirsti Kolle Grøndahl blir i 1993 den første kvinnelige Stortingspresidenten.

Den kvinnelige representasjonen har gradvis økt, men det skulle ta 100 år før vi nådde 47 prosent representasjon. Det er også viktig å nevne andelen representanter med innvandrerbakgrunn som er valgt inn i år, for den er også historisk. Elleve innvalgte stortingsrepresentanter har innvandrerbakgrunn, hvorav fem er kvinner: Kamzy Gunaratnam (Ap), Seher Aydar (R), Lan Marie Berg (MDG), Marian Hussein (SV) og Hadia Tajik (Ap).

Jeg applauderer kvinnelige politikere som har kommet seg opp og frem i et område som i lang tid var dominert av menn. Jeg applauderer kvinner som har blitt møtt med fordommer som at kvinner ikke har noe i politikken å gjøre, men som allikevel har stått på sitt for å gjøre en forskjell. Jeg applauderer kvinner med innvandrerbakgrunn, som har møtt på fordommer, hets og rasisme, men som har vist oss at de er likeverdige representanter for vårt demokrati.

Dere er alle rollemodeller som viser at det er mulig, og en seier for det norske demokratiet.

Linn Anita Moastuen, Internasjonale studier med historie, Høgskolen i Innlandet