Helseminister Bent Høie ber sykehusene gjenoppta sin ordinære drift og behandling av pasienter. Det gjør han samtidig som sykehusene selv sier det samme. Og Høie kommer med sitt styringssignal i en situasjon der antall innlagte pasienter med koronasmitte, viser klar nedgang.

Første fase av å håndtere koronasmitten i Norge har dermed nådd sine mål: Samtidig som pasienter skulle ivaretas, var det behov for å sikre tilstrekkelig med utstyr, kvalitetssikre kompetansen og etablere behandlingsrutiner. Dette er åpenbart på plass ved de fleste sykehus.

Slik er det også i Sykehuset Innlandet, der sykehuset i Lillehammer spiller en nøkkelrolle med sin infeksjonsavdeling.

Hva skal skje i fortsettelsen? Både Regjeringen og våre faglige myndigheter vet og erkjenner at koronaviruset fortsatt vil være til stede i vårt samfunn. Vi må derfor være forberedt på et videre samfunnsliv der koronasmitten vil eksistere i beste velgående.

Det er en trygghet å vite at Sykehuset Innlandet nå er rustet for nye smittebølger

Åpning av ulike aktiviteter vil skje vel vitende om at smitten vil bre seg igjen. Regjeringen balanserer. Den kan ikke si at vi aktivt må legge til rette for mer smitte. Derimot vil den si at det er viktig at å få samfunns- og næringsliv i gang igjen. Så skal vi alle ha visshet for at vårt helsevesen nå står godt rustet til å ivareta flest mulig av oss.

Men ikke alle vil bli skånet for koronasmitte og koronadødsfall. Like lite som det årlig ikke hindres at nær 1.000 personer dør av vanlig influensa, vil koronadødsfall bli forhindret.

Det viktige er imidlertid fortsatt å forebygge en epidemi i samfunnet. Da vil samfunnet vårt på ny bli satt i en unntaksliknende tilstand. Pr dato er det liten smitte i Innlandet. Det er en trygghet å vite at Sykehuset Innlandet nå er rustet for nye smittebølger.