Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gjennom sykehussakens altfor lange historie, er det to forhold som har stått seg over tid:
- Modellen med ett hovedsykehus ved Mjøsbrua,
- At 0-alternativet ikke er liv laga.
Dette har imidlertid ikke forhindret kommunene Elverum og Hamar i å engasjere landets fremste konsulentfirma for å påvirke konklusjoner og utfall de ikke liker. Har det fremmet saken?
Litt bakgrunn: Fra mars 2010 og fram til mai 2014 gjennomført Sykehuset Innlandet et større arbeid for å få på plass en helhetlig utviklingsplan. Den munnet senhøstes 2016 ut i en Idefaserapport med slik konklusjon: «Utredningen i idéfasearbeidet gir grunnlag for å anbefale modellen med et hovedsykehus ved Mjøsbrua, som fremtidig sykehusstruktur». Denne modellen kommer best ut, vurdert ut fra de faglige vurderingskriteriene som lå til grunn, samtidig fremgår det at 0-alternativet, sammen med tre-sykehusmodellen, ikke er «liv laga». I Idefaserapporten inngår også konklusjoner fra AsplanViaks første samfunnsanalyse.
Først ut var Hamar som ved hjelp av sin innkjøpte konsulent fikk utarbeidet en samfunnsanalyse med et nytt hovedsykehus sentralt i Hamar som erstatning for sitt gamle. Ikke uventet, og med utgangspunkt i de samme dataene som AsplanViak la til grunn, kommer Hamar sentrum marginalt eller noe bedre ut enn Mjøsbrua lokaliseringen bl.a. når det gjelder rekruttering.
Elverum ville ikke være dårligere, men deres eksterne konsulent valgte en annen vei, ved å hevde at flere av delrapportene i Helse Sør-Østs samfunnsanalyse var av en slik kvalitet at de ikke, eller bare i liten grad, var beslutningsrelevante.
Fortsatt var ikke målet om å bygge et nytt sykehus i opptaksområdets ytterste utkant nådd, hva da? Det er håp i hengende snøre, og i Hurdalsplattformen høsten 2021 heter det: «Sørge for at «null-pluss»-alternativet for Innlandet sykehus utredes fullt ut.» Men når prosjekteiers tilleggsvurderinger fortsatt ikke gir ønsket svar, ja da kjøper kommunene nok en gang inn konsulenter, denne gang samarbeider Elverum og Hamar. Oppgitt hensikt – Å dokumentere fakta, avlive myter og peke på muligheter.
- Skal ministeren legge vekt på Hamars første konsulenter som i rekrutteringsspørsmålet konkluderte: lokalisering på Hamar, kontra ved Mjøsbrua, har relativt liten effekt på størrelse på rekrutteringsgrunnlaget
- Eller skal ministeren vektlegge Hamar og Elverums siste tilpassing som konkluderte: Rekrutteringsutfordringene forsterkes ved Mjøssykehus-alternativet.
- Eller skal ministeren lytte til Elverums innkjøp som hevder at datagrunnlaget: ikke framhever tilstrekkelige forskjeller i rekrutteringsevne til å være beslutningsrelevante for rangeringen av alternativene
Det virker som om Elverum og Hamars konsulenter er stø i sin Peer Gynt, siden hovedmomentet for Mjøssykehuset, nemlig «Samlokalisering av faglige avhengigheter er en forutsetning for å sikre god, rask diagnostisering og behandling med riktig kompetanse i hele pasientforløpet» synes utelatt.
Det som fortsatt er fakta er at:
- Et nytt sykehus på Sanderud vil befinne seg i opptaksområdets ytterste utkant
- Befolkningstyngdepunktet befinner seg mellom Mjøsbrua og Lillehammer og at det sterkt økende antall deltidsinnbyggere i Gudbrandsdalen forsterker dette
- 0-pluss alternativet, så langt, synes like dødfødt som 0-alternativet.
- Styret godkjenner at Mjøssykehus-alternativet legges til grunn for steg 2 av konseptfasen
Et nytt sykehus i opptaksområdets ytterste utkant er ikke en løsning store deler av Innlandets befolkning kan avfinne seg med lenger for at Hamars ønske skal oppfylles på deres bekostning. Tiden er moden for beslutning nå.
Inge Aarhus, Sykehusaksjonen Lillehammer
