Et politisk verkesår?

Utfordringene i omsorgsektoren er tema i Ulf Holbergs artikkel.

Utfordringene i omsorgsektoren er tema i Ulf Holbergs artikkel.

Av
DEL

leserinnlegg

I et leserinnlegg på GD.no på tirsdag skriver Øyvin Aamodt, førstekandidat for partiet Rødt i Lillehammer, at kommunen måtte bruke 37,8 millioner på innleie av sykepleiere fra vikarbyråer i 2018 (visstnok bare to andre byer som har brukt mer). Stillinger som ifølge kommunen selv er over dobbelt så dyre som å ha egne ansatte. Årsaken påstås å være knyttet til et høyt sykefravær, som iallfall delvis er relatert til et kutt i stillinger på anslagsvis 40 årsverk. Hvis dette er riktig må det være et politisk verkesår vi sjelden ser.

Arbeiderpartiet styrer altså med et flertall sammen med SV og Venstre. Partiene går hardt ut mot konkurranseutsetting/ikke bruk av kommersielle aktører innenfor av helse- og omsorgstjenester. Eller tar jeg feil?

Ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet har i flere kronikker i GD angrepet Høyre sin helsepolitikk. Særlig er det fremhevet at konkurranseutsetting/bruk av private tilbydere rammer de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Og det påstås at det svekker verdiskapningen, fordi private tilbydere henter ut profitt i egen lomme. Senest omtalt i et innlegg dagen før innleiesaken ble formidlet i GD.

Jeg støtter argumentene til Ap. De er beviselig forankret i norsk arbeidslivsforskning. Men, poenget her er at vi er vitne til at flertallet i Lillehammer fører en politikk som i sin konsekvens er det man kritiserer andre for. Sett utenfra må man klype seg selv i armen. Dette kan ikke være mulig? Hvor er troverdigheten? Jeg ser den ikke. I et så viktig spørsmål. Og jeg har definitivt ikke skylapper på. Jeg er jo enig i sak.

Mistanken om at Aamodt har rett i sin påstand øker. Det har vært stille fra de tre ansvarlige partiene etter at nyheten sprakk og ble kjent for allmennheten. Det er neppe fordi alle har tatt ferie. Er det for brysomt? Er man redd for at dette skal svekke omdømme? Det er lett å tro det.

Den samme tausheten kan jeg sense hos LO Sør-Gudbrandsdal. Er det slik at den som tier samtykker? Mange med meg lurer på hva fagbevegelsen mener om dette? Det kan vel ikke være greit selv om dette kommer fra ens egne?

Tenk hvis Lillehammer hadde vært ledet av et tradisjonelt borgerlig flertall. Hva slags ordbruk ville f.eks. Ap, SV og fagbevegelsen da ha brukt om en rekordstor innleie av vikarer? Tredje størst i Norge. Etter at man hadde kvittet seg med 40 årsverk. Jeg kan ikke tenke meg at de hadde valgt å sitte stille i båten slik som nå. Dette hadde jo vært sett på som en gavepakke å få servert rett før et kommunevalg.

Noen hevder at den høye vikarbruken er knyttet til at sykehusene foretar raskere utskrivninger av pasienter og slik sett påfører kommunen økte utgifter. Samtidig leser jeg at ledelsen i Sykehuset innlandet avviser dette. Hvis sannheten er omtrent på midten, er det neppe utskrivingspraksisen ved sykehusene som alene kan forklare den enormt høye bruken av innleie i Lillehammer kommune. På utsiden ser det derfor ut som mangel på styring. Eller iallfall vingling. For det kan ikke være en ønsket politikk?

Jeg har tatt feil før og kan hende denne gangen også. Ikke noe hadde egentlig vært bedre. Men fram til andre fakta legges fram fester jeg lit til det Øyvin Aamodt har sagt. For Aamodt er vel troverdig? Og det han påstår er altså nesten ikke til å tro.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags