Hvordan skal studenter og medarbeidere ved Høgskolen i Innlandet ha det i framtida? En spennende diskusjon er startet, både internt ved Høgskolen i Innlandet og i GDs spalter. Noen av påstandene som er fremsatt krever en forklaring og kommentar.

Som rektor har jeg et ansvar for å sørge for gode fasiliteter for både studenter og medarbeidere, på alle våre studiesteder. På Lillehammer holder høgskolen som kjent til på Storhove, hvor vi leier lokaler av Statsbygg. Leieavtalen går ut i 2023, med mulighet til forlengelse. Derfor har vi startet en prosess for å vurdere hvilke behov høgskolen har i de kommende tiårene, og har bedt Statsbygg utrede hvilke mulige løsninger som finnes for å gi studenter og medarbeidere lokaler og fasiliteter som dekker de behovene vi ser knyttet til undervisning og forskning.

Som statlig institusjon står vi ikke fritt til å velge hvem vi skal leie av, eller hvordan studiestedsutvikling skal skje. Det er bakgrunnen for at Statsbygg er bedt om en konseptvalgutredning, basert på deres vanlige metodikk for slike prosesser. En slik utredning er helt nødvendig for eventuelt å utløse midler til opprusting eller nybygg.

Statsbygg beskriver i rapporten ulike løsninger. Opprusting på Storhove er en av dem, mens Statsbygg vurderer et nybygg, nært sentrum, som bedre og mer fremtidsrettet. Statsbyggs faglige råd er basert på en samlet vurdering av blant annet framtidige behov, konsekvenser for faglig kvalitet innen utdanning og forskning, konsekvenser for studentmiljø og arbeidsmiljø, muligheter for samarbeid med samfunnet rundt oss, klimagassutslipp og reisetidskostnader.

Betydelige investeringer trengs for alle alternativer. Det krever politisk prioritering og statlig finansiering. Alle alternativer har fordeler og ulemper. Et nybygg kan gi en noe lengre byggetid enn en opprusting på Storhove, men gjør samtidig at vi kan unngå en lang periode med daglig drift på en byggeplass.

Høgskolestyret vil i løpet av de kommende månedene beslutte hvilket konsept styret mener bør velges, basert på en innstilling fra rektor. Etter en ekstern kvalitetssikring, fattes en politisk beslutning om hvilket alternativ som eventuelt skal utredes i detalj i et forprosjekt. Og så starter den store jobben, nemlig å få prosjektet inn på statsbudsjettet.

Det har blitt diskutert i GDs spalter at den pågående prosessen er en slags nedprioritering av Lillehammer. Byen har høgskolens største studiested målt i både antall studenter og antall medarbeidere. Studiestedet deler den administrative ledelsen med studiestedet i Elverum.

Formålet med prosessen på Lillehammer er å bruke anledningen som utløper av en leieavtale gir til å gjøre opp status for å sikre oss gode lokaler som passer til framtidas behov og understøtter høgskolens faglige virksomhet. Det samme målet har høgskolen for alle våre studiesteder, når muligheten til å vurdere det bestående byr seg i årene som kommer.

Peer Jacob Svenkerud, rektor, Høgskolen i Innlandet