22. jANUAR og nok et år har gått uten avklaring for Storgata 81 i Lillehammer sentrum. Tre år etter den dramatiske brannen i byens sentrum er det helt uvisst når et nytt byggprosjekt vil bli realisert på branntomta.

Et nytt bygg må innfri forutsetninger som er gitt for bygg i et så verneverdig område som Lillehammers gågate er. Enhver gårdeier i dette området er kjent med at det er knyttet nasjonale verneverdier til all bygningsmasse. Det er aldeles ikke fritt fram for å tenke nye løsninger man selv kan ha ønsker om.

Det tok svært lang tid før branntomta ble ryddet. Da det først skjedde, er det positivt å kunne slå fast at prosessen, både ryddingen og lagringen av materialer, fulgte gitte forutsetninger. Et tilsvarende samarbeid mellom gårdeier og offentlige myndigheter bør og må prege også arbeidet med å reise ny bygningsmasse.

Eierne av Storgata 81 har ballen. Nå som før. En privat reguleringsplan skal ta opp i seg alle relevante sider for hva som skal skje. Det er ingen overdrivelse å si at det etter hvert haster med å komme videre. Hva er det egentlig eierne venter på?

Fra tid til annen kan vi være vitne til at private aktører legger opp til en uthalingstaktikk. En slik tenkning hører selvsagt ikke hjemme i debatten om nyrealisering av Storgata 81. Også dette er kjent for alle berørte parter.

Det er opp til Lillehammer kommune å passe på at framdriften ikke sovner. Vi har tidligere omtalt den åpne tomta som et sår i Lillehammer som selvsagt må leges og lukkes. Sommeren 2020 bør tida være inne. Ny framdrift må dokumenteres.

Det er stor frihet for å rigge en ny versjon av Storgata 81. Med unntak selvsagt for fasader, byggematerialer og bakgårdsmiljø. Dette er kjente forutsetninger. Manglende løsning vil etter hvert være en skandale – også for kommunen som ikke får framdrift.

Hva er det egentlig eierne venter på?