Gå til sidens hovedinnhold

Et universitet for hele Innlandet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Tidligere politisk redaktør Hallvard Grotli viser sitt engasjement for Innlandets eget universitet gjennom et innlegg i GD 9. august. Her er han blant annet opptatt av rollen og profilen universitetet bør ha den dagen vi rykker opp i det han kaller eliteserien i norsk akademia. Jeg er enig i at dette er en viktig diskusjon, og det er en diskusjon vi har tatt i organisasjonen, før høgskolestyret i juni i år vedtok vår nye strategi. En strategi som beskriver ambisjonene vi har om hva som i 2026 skal kjennetegne oss som universitet, og selvsagt hvordan vi vil oppfylle disse ambisjonene.

Kort oppsummert ønsker vi å være et godt universitet som skal være kjent for høy kvalitet i alt vi foretar oss med et relevant utdanningstilbud levert av kompetente lærerkrefter og med innovativ forskning som betyr noe for samfunnet. Som universitet skal vi utmerke oss nasjonalt, gi betydelige bidrag internasjonalt, men ikke minst være en pådriver for utvikling i hele Innlandet. Det siste må gjøres i tett samarbeid med aktørene i samfunns- og næringslivet. Vi skal være en åpen aktør som forener krefter med omverdenen vår og ikke er oss selv nok.

Det aner meg at Grotli likevel mener at profilen vår som universitet er for utydelig når han viser til at universitetet for de nordligste delene av Norge – Universitet i Tromsø –, etter en omfattende fusjonsprosess, nå profilerer seg som Norges arktiske universitet. Men hvor mange norske universiteter ønsker å kjennetegnes ved en slik type profil? For de fleste av dem er det de faglige spydspissene som springer ut av doktorgradsutdanningene eller sentrale forskningsmiljøer som institusjonene er kjent for. Hvor tydelige og uttalte er for eksempel profilene til Universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, eller OsloMet?

Grotli skriver videre at det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen, NOKUT, måtte bruke teskje for å få oss til å forstå at ambisjonen om å bli universitet, ved forrige akkrediteringssøknad, bare var en drøm. Han berømmer meg for å ha satt bremsene på for å sikre at den varslede nye søknaden blir god nok. Han tar feil på minst to områder. Først fordi vi etter NOKUTs eget utsagn var svært nær å nå målet når vi søkte første gang, og videre fordi vi snarere har tråkket på gassen etter dette. I år budsjetterer høgskolen med 626 faglige årsverk, som er en økning på 120 årsverk fra 2018. Den internasjonale kvaliteten i utdanning og forskning er styrket, vi har ansatt en rekke internasjonale renommerte forskere. Antall stipendiater i doktorgradsprogrammene våre har økt og gjennomføringen i programmene er styrket. Og vi har i år fått tilslag på rekordmange forskningsrådsprosjekter inkludert prosjekter i banebrytende forskning og unge forskertalenter. Vi jobber altså for fullt med å oppnå kvaliteten som skal til for å bli det Hallvard Grotli ønsker seg; et akademisk fyrtårn i Innlandet. Søknaden blir trolig sendt i høst.

Grotli ser også ut til faktisk å mene at de opprinnelige fagmiljøene fra Høgskolen i Lillehammer, mer enn de fra Høgskolen i Hedmark, er avgjørende for å oppnå universitetsstatus. Høgskolene i Lillehammer og Hedmark hadde aldri blitt universiteter på egen hånd. Det er sammen vi skal bli universitet, det er sammen vi skal bli sterkere. Fire år etter fusjonen lever i høyeste grad Høgskolen i Innlandets visjon «sterkere sammen». Ambisjonen framover er å bli et universitet som blir enda sterkere – sammen og sammen med samarbeidspartnere i hele Innlandet.

Peer Jacob Svenkerud, rektor Høgskolen i Innlandet