Gå til sidens hovedinnhold

Et urimelig millionkrav

Artikkelen er over 1 år gammel

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Glasopor AS byr staten på motstand. Selskapet avviser kravet på 16 millioner kroner i forbindelse med opprydding etter flommen i 2018, da ekstremværet traff Skjåk. Vannmassene rev med seg resirkulert glass omdannet til byggemateriale, og det ble liggende store mengder glasopor nedstrøms Ottaelva. Oppryddingen var både komplisert og økonomisk krevende, og staten mener bedriften i Skjåk må betale regningen.

Sporene etter skadeflommen i Skjåk vil for alltid prege strandkanten langs Ottaelva. Noe vil alltid ligge igjen, selv om det etterhvert blir skjult av vegetasjon eller løsmasser som elva flytter på. Det er trist, og selvsagt skulle vi gjerne vært denne situasjonen foruten. Spørsmålet er om Glasopor AS er å klandre, og om det er noen som helst rimelighet i et krav på 16 millioner kroner.

Det er åpenbart riktig at en bedrift må ha ansvar for forsvarlig lagring og oppbevaring av produkter som kan tenkes å utgjøre en miljørisiko. Det er like åpenbart feil å forlange at et slikt ansvar også må omfatte sikring mot hendelser verken selskapet, lokale myndigheter eller nasjonale fagmyndigheter kunne forutse.

I dette landet har vi ordnet oss med forholdsvis omfattende krav til både regulering og bruk av arealer. Det er slik laget at en rekke fagmyndigheter kobles på for å ivareta de aller fleste hensyn. Virksomheten til Glasopor AS, inkludert varelageret som ble tatt av flommen, har vært i samsvar med alle tenkelige krav. Det er ingen rimelighet i å tenke at det som skjedde var et resultat av uaktsomhet.

Dette er privatisering av et ansvar fellesskapet må bære det meste av

Kravet fra Miljødirektoratet innebærer en privatisering av et ansvar vi mener fellesskapet må bære det meste av. Dersom kravet blir stående, er vi inne på et spor der det knapt er mulig å etablere og drive noe som helst.

Glasopor avviser kravet om å betale over 16 millioner kroner