Gå til sidens hovedinnhold

Et vanskelig valg?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som geolog har jeg jobbet med oljeletingi en mannsalder. For å finne oljefelt er det viktig å forstå jordas skiftende historie. Klimaet har alltid endret seg, oftest gradvis over millioner av år, andre ganger raskt og det har ført til masseutryddelser på land, i luft og i hav.

Det Geologiske selskap i London, anerkjente eksperter på jordas historie, er klar i sin tale: «Hastigheten på menneskeskapt CO2-endring og oppvarming er nesten uten presedens i hele den geologiske historien. Det eneste kjente unntaket er meteorittnedslaget som utryddet dinosaurene for 66 millioner år siden». Endringene i dag skjer rekordraskt i et geologisk perspektiv, og vil være ødeleggende for naturmangfoldet.

Norges største utfordring, ifølge FrPs Carl I. Hagen, er å «bekjempe syndromet keiserens nye klær» - å påvise at menneskeskapte klimaendringer bare er påfunn. I diverse avisinnlegg hevder han skiftevis at dagens endringer skyldes naturlige svingninger, eller er menneskeskapte på uærlig vis av byråkrater i FNs klimapanel.

Kronbeviset hans er at "det var 2-3 grader varmere ivikingtida, selv om de ikke kjørte dieselbiler da". Hagen bør ta en tur til det flotte Norsk fjellsenter i Lom. Der vil han lære at 4000 år gamle gjenstander smelter fram fra isbreer i Jotunheimen og at 7000 år gammel is i Juvfonna ved Galdhøpiggen er i ferd med å forsvinne. Disse lå godt bevart gjennom vikingtida, så temperaturen i området kan umulig ha vært høyere enn i dag. Hagen vil nok bli stående avkledd hvis han får audiens hos «keiseren».

Hvor udgangspunktet er galest,blir tidt resultatet orginalest, sa Peer. Ture fram som før med oljeleting, mer utbygging og Norge først, sier Carl. IEA advarer oss; med det grønne skiftet kan oljeprisen falle til godt under 30 $/fat innen 2040 og knapt ett nytt utbyggingsprosjekt vil være lønnsomt. Men Hagen vil fortsette å lete. Det kan gi en skrinn innhøsting.

«Follow the money» er et vanlig råd blant økonomer. På Wall Street har pengene strømt fra fossil energi til fornybar de siste årene. ExxonMobil, min gamle arbeidsgiver, har på få år falt fra 1. til 35. plass på listen over verdens mest verdifulle selskap. Schancke-utvalget, utpekt for å vurdere Oljefondets klimarisiko, har foreslått at investeringer bør testes mot IEAs lavutslippscenario. Hadde Equinor fulgt et slikt råd kunne felleskapet ha spart 200 milliarder kroner i oljeskifertap i USA. Klimaet er en trussel for Lykkelandet uansett om vi tar det på alvor eller ei!

Tilsvarende strenge kriterier bør innføres for statlige investeringer på norsk sokkel. Da vil leting og nye utbygginger fort tørke inn og fokus vil bli på å optimalisere eksisterende felt. De ekstra pengene til statskassen kan brukes til grønn omstilling eller reinvesteres i Oljefondet. Det er ansvarlig økonomisk politikk– og godt for miljø og klima.

Våre foreldre og besteforeldre valgte framsynte politikere som definerte norsk oljepolitikk. Sterk statsstyring og høy oljeskatt ga en fantastisk vekst i nasjonal velstand. Det var ingen selvfølge. Mon tro om Carl I. Hagen, for «sterk nedsettelse av skatter og offentlig inngrep», var pådriver for denne radikale politikken?

Nå er det vår tur til å velge. En verden i rask endring trenger atter framsynte politikere. Innlandet fortjener representanter som kan delta i utforming av framtida, ikke folk som står på sidelinja, fornekter vitenskapen og definerer fakta utfra sitt politiske syn. Valget har aldri vært enklere, hverken på vegne av meg selv eller mine barnebarn.

Sigmund Hanslien, Askim, oljegeolog og medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon