Gå til sidens hovedinnhold

Et være eller ikke være for Weidemanns Ringsveen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I juni 2023 er det 100 år siden Jakob Weidemann ble født. Som det ser ut i dag, blir det trolig også siste året Stiftelsen Ringsveen har økonomi til å innfri de ønsker Anne Marie og Jakob Weidemann hadde for Ringsveen, gårdsbruket ovenfor Lillehammer.

Anne og Jakob Weidemann etablerte Stiftelsen Ringsveen i desember 1999. Ifølge vedtektene, skal stiftelsen tilby kunstnere å bo og arbeide på Ringsveen. I tillegg til Ringsveen, fikk stiftelsen en grunnkapital som med datidens rentenivå, ville gitt inntekter store nok til å dekke de løpende utgiftene ved driften av eiendommen. Som man vet, endret forutsetningene seg raskt, og stiftelsen har vært tvunget til å tære på kapitalen. Et gardsbruk som Ringsveen, med gamle bygninger, krever til tider større utlegg enn de rene driftsutgiftene. Samlet sett har dette bidratt til at stiftelsens styre nå ser at dagens drift ikke kan fortsette utover de neste tre-fire årene uten tilførsel av frisk. ekstern kapital.

Så langt har 15 kunstnere bodd og arbeidet på Ringsveen. Alle sitter igjen med en positiv opplevelse, ifølge deres egne tilbakemeldinger. Flere sier tiden på Ringsveen har hatt stor betydning for deres videre kunstneriske utvikling og karriere. Oppholdet har for de fleste kunstnerne, strukket seg fra september til juni. I tillegg til å få dekket alle utgifter knyttet til bolig, får kunstnerne et månedlig stipend fra stiftelsen. Flere av kunstnerne har avsluttet sitt opphold med utstilling på Ringsveen. Stiftelsen markerte også ti-års drift ved å invitere til en kollektivutstilling med dem som til da, hadde hatt et opphold på Ringsveen.

Anne og Jakob Weidemann kjøpte det drøyt 40 dekar store bruket i Roterudbygda ovenfor Lillehammer i 1967. De bodde på Ringsveen det meste av året fram til Weidemann døde i desember 2001. Weidemann malte flere av sine mest kjente bilder på Ringsveen. Naturen på og rundt eiendommen ble en viktig inspirasjonskilde for ham. Ringsveen er blitt et begrep i norsk malerkunst.

Anne Weidemann avsluttet sin journalistkarriere og drev antikvitetsforretningen «Annestugu» i Lillehammer i nærmere 30 år. Hun beriket også miljøet på Ringsveen ved blant annet å flytte tre laftede stuer og et stabbur fra Gudbrandsdalen til tunet på eiendommen. Stiftelsen har de siste årene restaurert stuene i hovedsak ved hjelp av eksterne midler.

Stiftelsen startet for en tid tilbake arbeidet med å finne en framtidig løsning som kan sikre videre drift av dagens virksomhet på Ringsveen. Det har så langt vist seg svært vanskelig. Til tross for besøk og stor entusiasme fra politikere og representanter for statsforvaltningen, har de ingenting å bidra med. Selv et beskjedent årlig beløp er for høyt. Ringsveens videre skjebne er derfor uviss.

Stiftelsen vil fortsette sitt arbeid i håp om å kunne videreføre en drift og et tilbud på Ringsveen som er i tråd med stiftelsens vedtekter og med det ønsket Anne Marie og Jakob Weidemann hadde for Ringsveen. En målsetting som vi føler oss overbevist om også vil tjene og berike norsk kunst og kultur.

Anders Eckhoff, styreleder, styret i Stiftelsen Ringsveen