Skogen er for mange synonymt med det gode liv; for klima, arbeid, trivsel og bærekraft. Det gjelder ikke minst for oss som bor i Innlandet.

Over en fjerdedel av landets produktive skogareal finnes her. I utkast til tiltaksplan for skogsektoren i Innlandet 2021–24 leser vi at skogbruket og skogbasert industri i 2019 sysselsatte 5.044 personer. En rapport fra SINTEF (2018) anslår brutto førstehåndsverdi av årlig tømmersalg til to milliarder kroner, og den samlede verdiskapingen i skogbruket og skogindustrien til over 2,4 milliarder.

Så langt statistikken. Skog og skogbruk er viktig. Men vi vet også at utfordringene for skognæringen står i kø. Vi hører om bedriftsnedleggelser, tøff konkurranse og råvareeksport, strenge miljøkrav og rekrutteringsproblemer både til bachelor- og masterstudier.

Samtidig er kompetansebehovet større enn noensinne, også fordi skogbruket fremstår som en svært viktig del av det grønne skiftet, og for svaret på kravet om reduserte klimautslipp.

Men vi er i gang. En rekke teknologimiljøer i form av innovative små og store bedrifter og klynger klekker ut løsninger som harmonerer både med bærekraftsmål og lønnsomhetskrav. Et eksempel er Solør bioenergi som produserer trebasert bioenergi til både privat og industriell bruk.

Så hva kan vi, tilretteleggerne, gjøre mer? Ganske mye faktisk. I dette landskapet rager ett behov høyest over tretoppene; behovet for kunnskap. Vi må skape nysgjerrighet og interesse, vi må opplyse, gi lyst til utdannelse og etter hvert til rekruttering. Vi snakker om et vitensenter med tema skog og tre.

Anno Norsk Skogmuseum er det rette stedet for et skogfaglig vitensenter, bl.a. fordi mye av infrastrukturen allerede ligger der. Museet har det nasjonale ansvaret for å ta vare på og formidle historien om skogen og skogindustrien, det har store utstillinger om skogbruk, treets biologi og naturbruk. Museet er et av de store med 100.000 besøkende i et normalår, hvorav nesten 20.000 søker til naturskolen. Det siste er viktig; vi jobber med pedagogikk og kjenner læreplanene, som bl.a. krever fokus på bioøkonomi i realfagene.

Et vitensenter skal også være et sted hvor ungdom, forskere og bedrifter møtes, hvor historien fortelles, teknologi presenteres, og hvor lovende prosjekter formidles til investorer og interessenter. Vi har sterke bedrifter og forskningsmiljøer, i og utenfor Innlandet, som vi ønsker å invitere med, bl.a. Moelven, Forrestia, Glommen Mjøsen Skog, Borregaard, Nibio, Papir- og fiberinstituttet og Treteknisk institutt.

Skogmuseet er én bidragsyter til Elverums status som skoghovedstaden. Men det er flere. Elverum ligger sentralt i skogrike Østerdalen og Glåmdalen, med lange og rike tradisjoner for skogbruk, -handel med og bruk av tre. Skogeiernes organisasjoner er her, likeså oppkjøperne. Evenstad og høgskolen styrker kompetansemiljøet, Sønsterud likeså. Innovasjon skjer på mange plan.

Vi trenger ingen glasskule for å se at fokus på bærekraft og bioøkonomi vil gi økt satsing på skog og bruk av trevirke. Da er det viktig å bygge videre på eksisterende kunnskap og investeringer. Norsk Skogmuseum i Elverum er et godt utgangspunkt.

Stig Hoseth, avdelingsdirektør Anno Norsk Skogmuseum