Gå til sidens hovedinnhold

Eu makter ikke å skape trygghet under kriser

Artikkelen er over 1 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Covid-19-pandemien har satt tanken om europeisk enhet og solidaritet på prøve. Det er et stort tankekors å være vitne til hvor lite forberedt EU er på å møte slike pandemier. Covid-19 avslører svakheter også i det interne EU-samholdet, og land som Italia og Spania har reagert ganske kraftig. Spanias statsminister Pedro Sanchez har uttalt seg veldig sterkt: "Enten svarer vi med urokkelig solidaritet, ellers mislykkes unionen vår, vedrørende pandemien."

Etter finanskrisen, som startet i 2008, var en del av EUs sparetiltak å bygge ned helsevesenet i flere EU-land. Det rammet særlig de landene med svakest økonomi i disse pandemitider. Konsekvensene av denne nedbyggingen merkes ekstra sterkt i disse dager.

Da Italia ba om umiddelbar hjelp til å skaffe til veie medisinsk utstyr, responderte ingen andre EU-land. Tyskland la tvert imot ned forbud mot eksport av medisinske masker og annet verneutstyr, i frykt for å ikke kunne dekke sine egne behov.

Hellas har lenge stått i en særdeles vanskelig situasjon med et stort antall flyktninger, og med et særdeles dårlig smittevern og helsestell. EU har ikke akkurat stått på barrikadene for å komme Hellas til unnsetning.

Også Norge fikk merke EUs regelverk for eksport da lastebiler med smittevernutstyr ble stoppet på grensen, og da medisinsk håndsprit ble stoppet fra Polen. Selv om eksportstoppen fra EU til Norge ble løst, så viser dette at statsminister Erna Solberg tok feil i sin påstand om at «EØS er verdens beste handelsavtale».

Det befolkningen trenger å vite er at mat- og medisinberedskap er på stell, og at Norge vil være selvforsynt i krisetider. Det at eksisterende beredskapspolitikk baseres på import, og at Norsk medisinaldepot ble solgt til Tyskland, viser seg å være livsfarlig når krisen er et faktum.

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.


Jørund Hassel, Lillehammer, styremedlem Oppland Nei til EU