Debatten, Debatt | Få kjenner til hva fylkeskommunen driver med

Når nyttårsrakettene om skarve to måneder akkurat har begynt å fryse fast til bakken, har det gått to år siden Hedmark og Oppland ble slått sammen til ett. Det nye fylket kan bli røsket i to. En forutsetning er at et flertall i fylkestinget vil det. Fylkeskommunedirektøren fraråder skilsmisse. Et råd vi støtter. Fylkestinget bør i stedet rette energien mot partifeller i regjeringen og sikre seg den kraften de ønsker.

Både Sp, SV og Rødt tar til orde for innbyggerne i Innlandet skal få være med å avgjøre. Forslaget er i tråd med en demokratisk tankegang om at folket skal få være med å si sitt. Tanken er god, men spørres folket, er politikerne også tvunget til å lytte.

Forskning på fylkeskommuner har vist at få kjenner til hva de driver med. Fylkespolitikerne oppleves som en fjern elite som pusler med saker folk ikke bryr seg om. Folk har barn som går på de videregående skolene, benytter seg av tannhelsetilbudet, sitter på med bussene og de blir forbanna når fylkesvegene er mer humpete enn en kjerreveg. Men folk flest kjenner ikke til hva fylkeskommunen gjør som regional utviklingsaktør.

Dette er ingen underkjennelse av innbyggerne, men en erkjennelse av at fylkeskommunens oppgaver er for ukjente for folk

Å be folket være med å avgjøre om fylket skal oppheves er derfor et sjansespill. Dette er ingen underkjennelse av innbyggerne, men en erkjennelse av at fylkeskommunens oppgaver er for ukjente for folk. Når de fylkeskommunale skoene tas på, er det enkelt å kjenne seg i sentrum av begivenhetene. Men avstanden folket kjenner på, må fylkespolitikerne ta inn over seg.

Fylkestingsrepresentantene er representanter for folket, de skal kjenne fylkeskommunens mangfoldige oppgaver godt og bør derfor fatte avgjørelsen på vegne av folket. En demokratisk prosess må sikres gjennom god involvering av alle de ulike samfunnsaktørene og en høring. På den måten vil også folket bli hørt.