Gå til sidens hovedinnhold

Fakta, myter og drømmer om byutvikling i Lillehammer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kathrine Lunde Solbraa, kommentator i GD, påstår at kulturtilbud kan tiltrekke seg unge, og at dette verken er løse spekulasjoner eller salgstriks. Kommentaren er myntet på et innlegg i GD der jeg påstår at folk i liten grad vektlegger stedskvaliteter knyttet til kultur når de skal velge hvor de vil bosette seg (GD, 8/11-11). Det er én ting at journalisten kritiserer innbyggeres meningsytringer, mer enn å gå makten etter i sømmene. Mindre imponerende er at det gjøres på et sviktende faktagrunnlag. Det er riktig at ny kunsthall og oppussing av Stortorget gir ny kunsthall og oppussing av Stortorget. Kall det gjerne byutvikling. Det trenger man ingen analyse for å forstå. Men det gir ingen tilflytting for å finansiere velferden.

Oslo er vinneren av tilflytting, byen har vokst med 100.000 innbyggere de 10 siste årene. Det er på grunn av et rikholdig arbeidsmarked der en større andel av næringslivet er i bransjer med vekst, sterk sysselsetting, innvandring, et bredt studietilbud, mindre andel eldre og flere kvinner i fødealder. I tillegg vet vi at potensielle tilflyttere legger vekt på tilgang på grøntområder, rekreasjon og fritidstilbud.

Sentrum vinner kampen om tilflytting, men det er noen utkantkommuner som trosser trenden. Gamvik er ett eksempel på en distriktskommune med høy netto tilflytting. Nærheten til fiskefelt og det at kommunen har en voksende fiskeindustri er nøkkelen til Gamviks suksess.

Lillehammer er ikke på lista over de 100 største vekstkommuner (prosentvis vekst i innbyggertallet), selv om kommunen topper listen over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Det er fordi kultur ikke bidrar til økt tilflytting, slik Telemarksforskning har konkludert. Selv kultursjef Olav Brostrup Müller innrømmer indirekte dette, han foreslår nå at stillingen som Unesco-koordinator fjernes og litteraturby-kontoret legges ned (GD, 21.11). Begrunnelsen er å spare penger i en tid da kommunen trenger flere inntekter.

Når sentrale politikere som ordfører og varaordfører, turistsjefen og en kommentator i GD kopler ny kunsthall og oppussing av Stortorget med økt tilflytting og finansiering av fremtidens velferd, er det derfor spekulativt. Det er også et salgstriks fordi det er argumenter som selger. Hvem sier nei til økte inntekter, bedre velferd nærmest gratis?

Hvis det er så viktig med ny kunsthall og oppussing av Stortorget ligger løsningen rett foran nesen vår. Vi trenger ikke å bruke velferdskassa. De 400.000 kan heller gå til sårt trengte aktivitetstilbud for handikappede barn.

Det er et antall næringsdrivende i Lillehammer som sitter på millioner og som har egeninteresse av å få brushet opp egen bakgård. De kan ta en større finansiell rolle, med kommunen som premissgiver. Da får vi kanskje ny kunsthall og et Stortorg i ny drakt til byjubileet i 2027. Det er jo fint for de som har tid og anledning til å delta. Men det gir ingen økt tilflytting og ikke inntekter til å bære velferden.

Ulf Holberg, Lillehammer