Når noen trenger ny familie

LANG ERFARING: Vigdis Stokke Pettersen har vært fostermor i mange år. Og familiens røslige, firbeinte følgesvenn, Lea, har fulgt med på ferden.

LANG ERFARING: Vigdis Stokke Pettersen har vært fostermor i mange år. Og familiens røslige, firbeinte følgesvenn, Lea, har fulgt med på ferden. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Det er stort behov for mennesker som Vigdis Stokke Pettersen. Som stiller opp for barn som må bo et annet sted enn hjemme. Behovet for fosterhjem avtar ikke selv om samfunnet går i sommerdvale.

DEL

ØYER: Ferieplaner legges hjemme hos familien i Øyer. De to voksne barna deres er ute av redet, men barn har de likevel.

Fosterbarn har vært en del av familien Stokke Pettersen i mange år. Barna på 25 og 26 år har vært vant til å dele mor og far med barn som har flyttet inn for kortere eller lengre periode. En gutt bodde sammen med dem i åtte år, han er voksen nå. Han kommer fortsatt på besøk. Og han har fortalt nye fosterbarn i familien Stokke Pettersen om hvordan han slo seg til ro hos dem i de årene han trengte det som mest.

– Det er jo hyggelig å høre, sier Vigdis forsiktig.

– En berikelse

Beredskapshjem, besøkshjem, avlastningshjem, fosterhjem. Det er mange måter å være fosterforelder på. Vigdis har prøvd dem alle. Det begynte for mange år siden, en baby trengte nytt hjem og nye omsorgspersoner. Siden har hun opparbeidet betydelig erfaring og kompetanse som fosterforelder.

– Det har vært og er en berikelse å ha fosterbarn. Å kunne være til nytte, ha glede av å se dem utvikle seg, være sammen med dem, ha omsorgen for dem, legge til for at de kan ha en normal og «vanlig» oppvekst. Og man må vise respekt overfor barnets biologiske familie. Jeg har alltid etterstrebet å ha ordentlige relasjoner til familiene, forteller Vigdis.

– Også er det en viktig ting til: Man har fosterbarna til låns. De er ikke dine. Du tar vare på dem for andre.

Utfordrende rolle

Vigdis skjønnmaler ikke fosterforeldre-rollen. Den har sine utfordringer. Hvilke egenskaper er viktig å ta fram når det lugger?

Hun trekker fram følgende: Man må våge å kjenne på frustrasjon, man må vise empati, ha tålmodighet, vise omsorg og være en ansvarlig voksen. Også er det kjekt å kunne tåle at det flyter litt rundt i heimen. Et nytt medlem kommer inn i familien, det krever tid og samarbeid.

Vigdis og ektemannen har alltid rådspurt barna sine når det er kommet henvendelse om et nytt fosterbarn.

– Gi egne barn tid til å tenke på saken.

Tett oppfølging gir trygghet

Det finnes både kommunale og statlige fosterhjemsordninger. Familien i Øyer sorterer nå som «et forsterket familiehjem». Vigdis er fostermor på heltid, og lønnes som det. Hun kjenner trygghet i oppfølgingen fra oppdragsgiver Bufetat. Familiehjemmene i samme region møtes regelmessig til samtaler, i tillegg innkalles de til faglige møter i Oslo. Hun trekker også fram en døgnbemannet telefon der hun kan ringe når som helst behovet for å snakke med noen skulle oppstå. Tett oppfølging gir trygghet, sier Vigdis.

Et skoleår er over. En tenåring gleder seg til å begynne på ungdomsskolen til høsten. Ny skole, nye muligheter.

Men først ferie og fri. Fri til å reise på hytta, der skal hun møte igjen gamle kjente. Siden blir det kanskje storbyferie. Det er mye å se fram til.

12 barn venter på fosterhjem

Hittil i år har 15 barn i Oppland flyttet i fosterhjem. Omtrent 25 venter på plass i ordinære fosterhjem.

Line Cecilie Rugsveen er rådgiver i fosterhjemstjenesten i Oppland. Hun vet hvor skoen trykker, og oppfordrer familier som kan tenke seg å stille opp for en som ikke kan bo hjemme, om å ta kontakt.

– Det er uforpliktende, man skriver ikke under på noe som helst ved å melde seg som interessert. Men man kommer i kontakt med en rådgiver i fosterhjemstjenesten, som opplyser om de ulike sidene ved å være fosterhjem. Rådgiveren kan si noe om hvem som kan bli fosterforeldre, hvordan det kan påvirke den enkelte, familien og hverdagen deres. Økonomisk godtgjørelse og eventuelle konsekvenser for arbeidssituasjonen er også ting vi orienterer om. I noen tilfelle krever vi at en av fosterforeldrene er hjemmeværende, og da blir de kompensert for dette, forklarer Rugsveen.

Man må være godkjent av barnevernsmyndighetene for å bli fosterforeldre. Opplæringskursene går over to helger, og er ment å gi et godt grunnlag for å vurdere om man kan og om man vil bli fosterhjem.

Uforpliktende kurs

– Våre kurs er uforpliktende og vi dekker opphold for de familiene som må reise langt.Fosterhjem er fellesbetegnelsen på det offentliges omsorgstilbud til barn og ungdom som ikke kan bo hjemme.– Under fosterhjems-paraplyen er det flere kategorier, som beredskapshjem og familiehjem. Vi trenger nye hjem i alle kategorier. Og vi trenger flere nå som kan være hjemmeværende og ha fosterforeldre-oppgaven som jobb. Vi har også stort behov for fosterforeldre som kan ta imot søsken. Vi gjør vårt ytterste for at søsken kan få vokse opp sammen.

– Hvilke kvalifikasjoner er dere ute etter hos dem som vil være fosterforeldre?

– I stikkordsform: Så godt det lar seg gjøre, skal man være en vanlig forelder og omsorgsperson. Man må altså like og trives med å være sammen barn og ungdom. Man må være tydelig i voksenrollen, og framstå som trygg og stabil i gode som i mer krevende dager. Man må kunne samarbeide med barnet og med biologisk familie. Det er sårbart å være fosterbarn, de trenger å kjenne og føle på trygget, omsorg og kjærlighet. Ofte.

Mer informasjon på https://www.bufdir.no/fosterhjem/

Artikkeltags