Fantasifulle og kostbare «flytt-til-oss»-tiltak har liten eller ingen effekt

RÅD FOR FRAMTIDA:  Vi må skape et godt samfunn for de innbyggerne vi har, heller enn å bruke krefter på innbyggere vi skulle ønske vi hadde, skriver Mette Vårdal. Bildet viser Vågåmo.

RÅD FOR FRAMTIDA: Vi må skape et godt samfunn for de innbyggerne vi har, heller enn å bruke krefter på innbyggere vi skulle ønske vi hadde, skriver Mette Vårdal. Bildet viser Vågåmo. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Kommunebudsjettene blir strammere og lavere folketall og flere eldre innbyggere får store deler av skylden. Men skal vi kommunepolitikere klare å vedta gode og fremtidsretta budsjetter og komme utfordringene i møte, så trenger vi en større forståelse av både problemet og mulige løsninger.

Ja, vi blir færre innbyggere i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen og vi blir flere eldre. Men årsakene til dette er sammensatt. Det bør også tiltakene være.

Vi ser en større demografisk endring som ikke gjelder distriktene eller Norge spesielt, men hele den vestlige verden. Fødselstallene går ned samtidig som vi lever lenger. Dette gir en forskyvning i innbyggergruppen slik at vi blir færre unge og yrkesaktive, og flere eldre. Dette er en trend som forskere er klare på at det ikke er mulig å snu sånn uten videre.

På Gudbrandsdalstinget for et år siden var dette tema, og en svensk forsker ga oss det klare rådet å skape et godt samfunn for de innbyggerne vi har, heller enn å bruke krefter på innbyggere vi skulle ønske vi hadde.

Det er viktig å huske på at samtidig som vi lever lenger, så er vi også friskere og mer aktive lenger. Vi må se på den voksende gruppen av eldre som en viktig ressurs, både i egne liv og for samfunnet. Vi må legge til rette for et langt og aktivt liv i den selvorganiserte frivilligheten, gjennom frivilligsentral og også i skole, barnehage, eldreomsorg osv.

I Distrikts-Norge blir trenden med lave fødselstall forsterket av at vi har få utdanningstilbud i regionen. Ungdommer flytter ut, og for få flytter tilbake. Det er viktig å gjøre det enklere og attraktivt å flytte til regionen, med tilgjengelige boliger, jobb, barnehageplass og en god skole.

Men all erfaring tilsier at ulike fantasifulle og kostbare «flytt-til-oss»-tiltak har liten eller ingen effekt.

Skal vi lykkes må vi tenke langsiktig og bygge på det vi allerede har. Vi må sikre mulighet for fullverdige utdanningsløp i regionen, som lærlingplasser og deltidsstudier med nettundervisning og veiledning lokalt.

Vi må styrke muligheten for å kombinere jobb og studier, og etter- og videreutdanning. Næringslivet må få hjelp til å tenke rekruttering og opplæring i egne bedrifter og i samarbeid. Brimikjøkken som felles opplæringskontor er et godt eksempel på hvordan det kan jobbes.

Det er også en tilleggsutfordring for distriktene at vi har en regjering som aktivt legger ned viktige arbeidsplasser i distriktene. Regjeringen har også lykkes i å snu en enighet om betydningen av distriktspolitikk, til en bred enighet om at større enheter er mest lønnsomt, mer effektivt og leverer best kvalitet.

Forslag til omorganisering av domstolene er et eksempel på dette fra offentlig sektor, forslaget om nedleggelse av Nortura på Otta er et eksempel fra privat sektor, som vil få store negative konsekvenser lokalt. Vi kan ikke la et slikt samfunnssyn få konsensus, men må være tydelige i å synliggjøre og vise fram de kvalitetene og gevinstene som storsamfunnet får ved å sikre et variert næringsliv og tjenestetilbud i hele landet.

Når vi nå går inn i kommunenes budsjettsesong mener jeg det er avgjørende at vi har med oss en bred forståelse av utfordringene, og at vi tenker langsiktig i løsningene. Og så må vi, ikke minst, tenke positivt og se mulighetene som finnes både i det eksisterende og i endringer.

Mette Vårdal, Vågå Sp

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags