Gå til sidens hovedinnhold

Færre reinsdyr, men flere barn. Hvordan skal det gå?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Pappa, hva ønsker du deg til jul i år?

Niåringen kikker forventningsfullt opp på meg. Hun tenker nok umiddelbart at det kommer et svar som går i retning av «nye skihansker, en bok og strenger til gitaren», men drømmer kanskje om at jeg skal si «et lite kunstverk laget av ei jente jeg er veldig glad i».

Så når svaret blir det samme som året før, og likt det jeg pleide å få fra mine foreldre da jeg stilte det samme spørsmålet i min oppvekst, får jeg et tungt sukk i retur.

«Snille barn og fred på jord!», sier jeg, sjøl om jeg innerst inne vet at det skal godt gjøres å lykkes permanent med noen av delene ...

Jeg tror jeg må ha svart det samme i alle år på tilsvarende spørsmål fra niåringens to eldre søsken.

I hele tatt handler jula mye om å gjenta det samme år etter år, uten særlige endringer. I hvert fall hos oss, og slik oppfatter jeg at det er hos mange andre også.

Du kødder rett og slett ikke med juletradisjonene. Enten det handler om hva som sies, hva som gjøres til hvilket tidspunkt, eller hvilken mat som skal serveres til de forskjellige måltidene.

Det er stress med jul. Det må være lov å si. Mye skal ordnes før Sølvguttene synger jula inn! Samtidig er det godt å ha en sterkt innarbeidet plan for hva som skjer når, hva vi skal spise til middag julaften, førstedag og andredag, og til og med hva vi skal lese (her må jeg innrømme at jeg i de senere år har innlemmet noen «moderne» julehefter, slik som Pondus, men jeg er fortsatt innom Knoll og Tott også).

Noen ganger tenker jeg over hvorfor jeg gleder meg til jul hvert år. Joda, det er stas at unga gleder seg veldig. Og sjøl ser jeg fram til familiehygge og god mat. Men jeg tror også det har litt å gjøre med at mye er så planlagt.

Der hvor hverdagen er fylt med et stadig behov for at det skal tas avgjørelser, enten det er på jobb eller på spørsmål om hva vi skal ha til middag, er det deilig å støtte seg på lange og sterkt innarbeidede tradisjoner i jula.

Juletradisjonene er forskjellige fra familie til familie, men felles for mange er at veldig mye er likt fra år til år.

At tradisjonene står sterkt fikk jeg også bekreftet da jeg nylig gikk inn på Statistisk sentralbyrås nettsider. For eksempel har antall besøkende i kirka på julaften holdt seg veldig stabilt på rundt 550.000 i mange år. I hvert fall inntil i fjor da koronaen tullet til den tradisjonen for mange.

Men det er interessant å se at vi faktisk endrer oss litt over tid - også hva angår jula.

SSB kan blant annet opplyse at det jevnt og trutt har vært en økning i antall importerte klementiner og mandariner over mange år. I 1993 ble det importer 20.000 tonn, mens vi i fjor endte på rett under 32.000 tonn.

Samtidig har importen av hassel- og valnøtter gått ned. Vi spiser altså mer sitrusfrukt og færre nøtter.

Antall reinsdyr har falt litt de siste 20 åra, uten at jeg vet om det skaper problemer for julenissen. Men det kan være, for nå er det over 1,1 millioner snille barn her i landet, mot kun 995.000 i OL-året 1994.

Og når det gjelder import av juletrær gikk denne tydelig opp på 90-tallet, for da gadd stadig færre å hugge sitt eget. Men etter at plasttrær er blitt mer og mer populært, har importen falt som en stein. I fjor ble det importert 201.000 juletrær, godt under halvparten av de 438.000 vi importerte i toppåret 2003.

Jul skal vi ha, men vi vil tydeligvis slite litt mindre for den!

Apropos slit, så er det noen som fortjener ekstra omtanke denne jula. Jeg tror mange av oss hadde trodd og håpet at koronapandemien ikke lenger skulle påvirke oss så veldig denne jula. Der tok vi feil.

Vi krysser fingra for at de nye nasjonale pandemitiltakene hjelper, og at helsevesenet ikke blir så presset de neste ukene som fryktet. Likevel vet vi at det er en del familier hvor mamma eller pappa ikke kan være hjemme julaften fordi de må ha vakt på sjukehuset.

Og dette er mammaer og pappaer som allerede har jobba mye de siste par åra.

At vi bor i et land hvor vi tross alt har et godt utviklet helsevesen, og hvor vi har sterke tradisjoner for å stille opp når det kreves, er av de største gavene vi kan få.

Så håper jeg virkelig at også ansatte i helsevesenet får tid og rom til å feire jul med sine nærmeste, sjøl om det nok må tas både enkle og doble vakter i løpet av den uka vi har foran oss.

Vi i GD har også folk på vakt og jobb alle dager, men hos oss er det likevel litt lettere å planlegge. Og det vi driver med handler ikke om menneskeliv, i hvert fall ikke på samme måte som i helsevesenet.

Skulle det skje noe i distriktet i løpet av jula, kan du imidlertid være trygg på at vi får det med oss. Du kan holde deg oppdatert nærmest døgnet rundt på GD.no. Det har på et vis blitt en tradisjon for mange, det også. Det ser vi på antallet lesere som er innom hver dag.

Vi håper du får fine høytidsdager der du er, med de tradisjoner du er vant til.

God jul fra alle oss i GD!