Olav Brostrup Müller, kultursjef i Lillehammer, ønsker ikke å delta i debatten om ny kunsthall. Men ivrer tydeligvis så mye at han benytter anledningen når den måtte komme. Det er interessant at kultursjefen opptrer som støttespiller for posisjonen i en sak som ikke har vært politisk behandlet. Müller mener at undertegnede ikke har skjønt at satsingen på kultur har noe å si for byens tilflytting eller attraktivitet. Beviset han trekker opp av hatten er de 246 byene i UNESCOs nettverk av kreative byer, dette er byer som ser på kultur og kreativitet som en drivkraft for bærekraftig utvikling. Det er ikke første gang Müller kommer med løse spekulasjoner om hva som skaper tilflytting. Sist gang var i debatten om nye Mesnakvartalet, hvor han antydet en sammenheng mellom denne type utvikling og innflyttere.

Vi får håpe at det ikke er denne type «faktagrunnlag» kommunen bruker når den skal bane vei for tiltak som kan skape nye arbeidsplasser, økt tilflytting og økte skatteinntekter for å bære velferden i fremtiden. Det er i så fall dårlig nytt for alle som ønsker en verdig alderdom i Lillehammer.

Det er selvsagt mange positive sider ved kultur. Men kommuner som satser på kultur får ikke mer tilflytting, ingen økte skatteinntekter. Ikke mine ord, men Knut Vareide, samfunnsøkonom ved Telemarksforskning. Müller avslutter sitt innlegg med et spørsmål om kanskje noen har noen bedre ideer til prosjekter enn en ny kunsthall som kan bane vei for de store, nasjonale pengene? Hadde vært artig å høre mener han. Da bør han vende blikket innover mot egen organisasjon. Der et det flerfoldige årsverk og millioner av kroner som hvert år brukes for nettopp å øke inntektene. Det hadde det vært enda mer artig å høre om hva disse millionene har bidratt med når det gjelder økt tilflytting.

Ulf Holberg, Lillehammer