Gå til sidens hovedinnhold

Feil om mediemakt og eiermakt i lokalavisene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I sitt innlegg «Når det leserne vil ha, blir redaktørens bibel» i GD 7. juni gjeninntar tidligere nyhetsredaktør Gunnar Tore Larsen en rolle som korsfarer mot mediekonsern og eiermakt i media. Også denne gangen er det Amedia som får unngjelde. Larsen mener eiere og redaktører i Amedia ofrer journalistikken og svikter samfunnsansvaret til fordel for bunnlinjen. Han påstår at landets største utgiver av lokale medier er blitt et demokratisk problem som tapper lokalavisene for ressurser, og at eierne fyller sine lommer med penger fra avisene. I Larsens verden er pressens samfunnskritiske rolle blitt borte og integritet forsvunnet, alt på grunn av det påståtte profittjaget.

Larsens innlegg er ganske kort. Men dessverre fullspekket med faktafeil og påstander som ikke kan underbygges med empiri. Det er sunt med en debatt om mediemakt, eiermakt og mediemangfold. Men en debatt som er løsrevet fra fakta og som bygger på «fake news», slik Larsen kommuniserer og legger opp til, er lite fruktbar og blir villedende.

Det er derfor nødvendig for oss å korrigere noen av de feilopplysningene Larsen bygger sin kritikk på.

- Sparebankstiftelsen DNB eier ikke Amedia – og kan verken «melke kua» eller «fylle sine lommer» med pengene fra Amedia. Amedia-konsernet er eid av Amediastiftelsen, hvis formål «er å eie norske aviser og tilknyttet virksomhet», og som skal «bruke av sitt overskudd til å gi bidrag til allmennyttige formål». Det finnes derfor ingen eier som tar penger ut av selskapet til egen vinning. De pengene Amedia tjener blir i Amedia slik at selskapet og avisene kan utvikle seg videre.

- Heller ikke Amediakonsernets formål er profitt, slik Larsen hevder. Konsernets formål er «å eie og utvikle medieselskaper» og drive selskapet i henhold til selskapets utgivererklæring. I den heter det blant annet at selskapet er forpliktet til å forsvare ytringsfriheten, fremme demokratiet, samfunnsengasjementet, utvikle mediemangfoldet og meningsmangfoldet og respektere den enkelte publikasjons identitet og egenart. Amedia har journalistikken som sin forretningsidé. Dette er et ganske annet oppdrag enn profittjag, og et oppdrag som konsern og redaktører tar på det dypeste alvor.

- Larsen mener at utviklingen i lokalpressen er en sørgelig historie, og at Amedia har tappet avisene sine for ressurser. Den historiebeskrivelsen er tvilsom. Amedia investerer tungt i journalistikk og skaper mer mangfold. Amedia har vokst gjennom oppkjøp av aviser som har ønsket å bli en del av Amedia for å kunne utvikle seg og vokse. Amedia har etablert nye avistitler som Nidaros, Avisa Oslo – og flere superlokale titler. Rundt 60 nye journalistiske jobber er skapt. I tillegg økes de redaksjonelle ressursene og innsatsfaktorene igjen. Etablerte aviser har økt antall journalister med sju prosent siden 2017. De kostnadsreduksjonene som har kommet på grunn av reduserte annonseinntekter, har i all hovedsak skjedd utenfor redaksjonene.

I sitt innlegg angriper Larsen redaktørene for å presentere innhold «folk vil ha» og mener det er useriøst og et svik mot avisenes samfunnsoppgave. Den kritikken henger ikke logisk på greip. Å levere relevant journalistikk om det folk er opptatt av og trenger informasjon om, er jo nettopp avisens samfunnsoppgave. Når Amediaavisene i fjor fikk 80.000 nye digitale abonnenter, skyldes det ikke at innholdet de formidler er useriøst, men at det er nyttig og viktig og gir svar på spørsmål de har. Slik er det og skal være.

Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål i Amedia

Når det leseren vil ha, blir redaktørens bibel