Festivalen som formet Lillehammer

Av
DEL

aktuelt

I år er det 25 år siden Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene ble formelt stiftet. Oppstarten var allerede to år tidligere, i 1993, med Torunn Margrete Eriksen og Helene Strand Johansen som ildsjelene bak. På to korte år klarte den lille festivalen å tredoble antall arrangementer, samt koble seg på de store, nasjonale organisasjonene på litteraturfeltet. Nærmest ut av luften hadde Lillehammer skapt og sikret seg en av Norges viktigste kulturarenaer.

Kanskje har du allerede her begynt å tenke på noe annet. Kanskje bekymrer du deg mer for snøsmeltinga i fjellet eller et forestående bilkjøp, enn for kvaliteten på Dag Solstads siste roman. Muligens tenker du at Litteraturfestivalen er for andre folk enn deg, og at de som pleier å stå der og røyke med begge henda i Søndre Park er tilreisende forlagsredaktører som snart skal hjem uansett. Nettopp derfor vil jeg at du skal lese videre.

Det er lett å karikere folk, særlig på kulturfeltet. Særlig hvis de er kvinner, og særlig hvis de er av den typen som har pyntet seg litt ekstra, gått ut med venninner og nå sitter der og lytter halvdøsig til en ung, argentinsk poet. Sånt kan man lett lage karikaturer av. Men vitsen blir omtrent like lite treffende som den om den analfabetiske hockeysupporteren eller den kvisete gameren med gulvet fullt av Red Bull-bokser. Ingen av stereotypiene stemmer. Ingen av dem er spesielt originale, heller. Derfor bør vi slutte å gjenta dem.

For enkelte vil det overraske å høre at den typiske litteraturfestivalgjenger på Lillehammer er rett over én meter høy og har på seg refleksvest. Pegasus, som er Litteraturfestivalens festivalprogram og barn og unge, byr på noen av festivalens best besøkte arrangementer. At programmet har blitt så stort og imponerende som det har blitt, kan vi også takke lokalt næringsliv for. De ser verdien av å plante litterære frø i stadig nye generasjoner lillehamringer og døler, folk som en dag skal leve av ideene sine og kreativiteten sin – enten de blir manusforfattere, bankfolk, barnehagestyrere eller vegingeniører.

Her kommer en påstand: Litteraturfestivalen er et av de sterkeste verktøyene vi har for å bygge morgendagens samfunn – både når det gjelder videreforedlingen av Lillehammer som reiselivsdestinasjon, utviklingen av kreative arbeidsplasser og mulighet til å skille seg kraftig ut blant norske provinsbyer.

Her er en påstand til: Litteraturfestivalen er det mest vellykkede eksempelet på det man håpet å få til etter OL i 1994, nemlig å gi Lillehammer en plass i verden, på et tydelig verdigrunnlag og med sterke koblinger mot internasjonale fagmiljøer. I de 25 årene som har gått siden stiftelsesdatoen, har Litteraturfestivalen i tillegg gitt uvurderlige bidrag til et vell av lokale kultur- og utdanningsinstitusjoner, barnehager og skoler inkludert. I 2017 var festivalen også med på å sikre Lillehammer status som UNESCO-litteraturby, en status vi fortsatt kommer til å ha i årene som kommer – foreløpig som den eneste byen i Skandinavia.

Årets utgave av Litteraturfestivalen fyller ikke hotellsengene og restaurantbordene på samme måte som i fjor, da den satte publikumsrekord med 31.000 besøkende. I år er det stille i bakgården på Haakons, i Bankens Festsal og på gresset i Søndre Park. Stillheten til tross, er vi flere som kommer til å løfte glasset i maikvelden og gratulere med 25-årsjubileet, mens vi utålmodig begynner å se fram til neste utgave. Kom tilbake, fort!

Olav Brostrup Müller, kultursjef i Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags