Terningkast 4: Mer melankolsk Hamer

ENDELIG: Her har nissen kommet hjem til jul.

ENDELIG: Her har nissen kommet hjem til jul.

Artikkelen er over 10 år gammel

HJEM TIL JUL Norsk dramakomedie Regi: Bent Hamer Med bl.a. Trond Fausa Aurvåg, Fridtjov Såheim, Reidar Sørensen, Ingunn Beate Øyen, Nina Andresen Borud, Tomas Norström, Joachim Calmeyer, Kai Remlov, Cecilie Mosli, Igor Necemer og Nina Zanjani

DEL

Bent Hamer er ikke så bisarr morsom i «Hjem til jul», som han har vært i mange av de tidligere filmene. Denne gangen er han mer melankolsk. Og det på en lavmælt måte, der karakterene får mye plass. Han leker ikke like mye som før. Men estetikken er der i en film som likevel ikke når helt til topps på CV-en.

Hvis jeg skal lese et budskap i «Hjem til jul» må det være å vise omsorg for hverandre. Da blir du «rikere selv». Høres dette ut som gammelt nytt og en repetisjon av gammeldags moral, ja så er det kanskje det. Men i Bent Hamers univers predikes budskapet slik at vi opplever det som nytt. I alle fall som viktig i en tid hvor det viktigste synes å være å tenke på seg selv, enten det er skattepolitikken, i realityserier, i idretten eller i forretningslivet.

Hamer er en gnistrende god forteller. Her gjør han det ved lage en film bestående av flere historier om mennesker i møte med andre mennesker. Mennesker som hver på sitt sted og sin måte har noe de strever med, noe som uroer dem, noe som rokker ved livene deres ...

Jeg tenkte kanskje de ville møtes til slutt, men det gjør de ikke. Bare ved et par tilfeller tangerer historiene hverandre. Filmen, derimot forteller om dem ved å hoppe fra den ene til den andre.

Hamer forteller poetisk. Han bommer imidlertid alvorlig hva gjelder kronologi. Eventuelt er han ikke veldig bevandret i julelogistikken. Det virker litt rart at folk spiser julemiddag og åpner pakkene lenge før de går til kirke. Min erfaring er at hvis folk går til kirke på julaften, i alle fall den lutherske norske kirke, gjør de det før de drar hjem for å spise julemiddagen og deretter åpne pakkene, ikke etterpå.

Nå vel. Vi møter en mann som er kastet ut hjemmefra av kona som har funnet en ny kjæreste. Til slutt tar han den mest praktfulle hevnen jeg har sett noen gang i en kinofilm. Så treffer vi en annen mann som forlater sin elskerinne til fordel for sin kone, og der elskerinnen er den kløktigste når det kommer til stykket. En lege tar en beundringsverdig beslutning i møte med illegale flyktninger. To barndomskjærester hvor den ene har endt på skyggesiden, møtes etter veldig mange år. En hvit gutt og ei farget jente har sin egen måte å reflektere over jula på. Og en eldre mann henter sin syke og svært dødsklare kone ned fra loftet til jul.

For alle handler det om å komme hjem til noe når det er jul. Både komme hjem i konkret forstand, men mest av alt å komme hjem til seg selv, bli hele mennesker.

Noe å tenke på for de fleste av oss.

Måtte vi alle komme hjem til jul, hver på vårt vis!

Artikkeltags