Terningkast 5: Når de normale blir gærne og omvendt

FAR OG SØNN: Bradley Cooper og Robert De Niro spiller sønn og far i dramakomedien «Silver Linings Playbook» som er blitt en meget severdig fortelling om forskjellen og likheten mellom normalitet og galskap.

FAR OG SØNN: Bradley Cooper og Robert De Niro spiller sønn og far i dramakomedien «Silver Linings Playbook» som er blitt en meget severdig fortelling om forskjellen og likheten mellom normalitet og galskap. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

SILVER LININGS PLAYBOOK Am. dramakomedie Med bl.a. Jennifer Lawrence, Robert De Niro, Bradley Cooper, Jacki Weaver, Julia Stiles, Chris Tucker, Bruce Cohen og Harvey Weinstein Regi: David O. Russell

DEL

En film som utforsker og leker med normalitet og galskap. Historien er dessuten knakende godt fortalt.

Bradley Cooper og Jennifer Lawrence (kjent fra hovedrollen i «Hunger Games» og «Winther’s Bone») gjør strålende figurer. Robert De Niro har på sine eldre dager fått en rolle som kler ham. Over hele linja ser vi skuespillere som liker det de gjør, og som har forstått filmen de medvirker i. De er i aller høyeste grad med på å sette farge på en historie som kunne blitt halvtraurig, men som er blitt lekende og veldig morsom nettopp fordi aktørene gjør maksimalt ut av oppgavene sine og ikke legger skjul på at de synes det er grådig gøy å være skuespillere. Vi som ser på blir hektet nesten umiddelbart, Vi er tett på både personer og begivenheter. Regissøren forstår hvilket flott manus han har fått i hendene, og har vært dyktig i valget av skuespillere til de sentrale rollene. De to timene filmen varer går som en lek.

Nå kan man selvsagt innvende at finalen er som vi relativt tidlig i handlingen, forventer. Men denne forutsigbarheten gjør ikke så mye. På mange måter kler det feelgood-sjangeren.Når det i vaskeseddelen står at «Silver Linings Playbook» er en dramakomedie, betyr ikke det et det er en latterbombe. Hvis man humrer, er det nok mer fordi man kjenner seg litt igjen, og fordi man koser seg glad av det høye tempoet, de ustoppelige samtalene og de svært levende menneskene. Manusforfatteren behersker skrivekunsten, og regissøren kunsten å lage dreiebok.Pat er fraskilt og på veg ut av fra psykiatrisk anstalt etter at han har gått amok som følge av konas utroskap. Han har besøksforbud og må ta beroligende piller, men har bestemt seg for å vinne kona tilbake. Omgangen med foreldre. søsken, gamle venner og folk i gata er ikke bare enkel. Men så møter han Tiffany, en vakker ung kvinne som har mistet sin ektemann og siden ikke har hatt det greit verken med seg selv eller sin egen mentale helse. Forholdet de to imellom blir motoren i handlingen når de begge forsøker å finne ut av seg sjøl og sine omgivelser. Fotografens tette og nære kontakt med personene og rommene de er i, gir filmen et ekstra løft.

Artikkeltags