Etter at frivillige varslet om at noen innbyggere nok kom til å slite for å få avgift stemme, kontaktet daglig leder, Kirsten Kallelid, kommunedirektøren i Lillehammer og tilbød å hjelpe.

– Vi har nemlig flere frivillige med god digital kompetanse. Ikke minst har vi gode personvernrutiner og lokaler som egner seg godt. I samråd med valgansvarlig og fagenhetsleder for dokumentasjon og service, Bente Huuse, kunne vi dermed planlegge og gjennomføre et åpent tilbud for dem som følte de behøvde hjelp til å avlegge sin stemme.

Foruten torsdag i uke 6 blir det mulig å komme til Frivilligsentralen for avlegge stemme onsdag og torsdag i uke 7.

Fikk ikke stemme likevel

– Tilbudet er først og fremst rettet mot dem som ikke selv har en PC og derfor ikke har mulighet til å stemme hjemme. Men også dem som trenger hjelp med hvordan den digitale ID-en brukes under stemmingen. Dette rigget vi for. Men ikke alle som kom innom hadde elektronisk bank-ID. De fikk derfor ikke avgitt stemmen sin. Det vi da måtte gjøre var å hjelpe dem med å sende inn søknad om ID. Dessverre er det ikke sikkert de får den i tide.

– Hvor mange fikk stemt?

– Bare én.

Frustrert

Kallelid legger ikke skjul på at de eldre som kom for å stemme, men ikke hadde elektronisk ID, var tydelig frustrert og ga uttrykk for at de følte seg ekskludert.

– Forståelig nok. For frivillige her å hjelpe dem helt fra bunnen av er dessuten både ressurs- og tidkrevende, ettersom det ikke akkurat var det vi rigget tilbudet vårt for.

– Hvordan sikrer dere at ikke ID-opplysninger kommer på avveie, og at ikke dem dere skal hjelpe gir fra seg personlige data?

– For å ivareta taushetsplikten må både den frivillige og den som mottar hjelp signere på en kontrakt. Men dette er kun en moralsk taushetsplikt og er ikke juridisk bindende. Så dette vil alltid være et dilemma hvis andre skal kunne hjelpe.