Gå til sidens hovedinnhold

404 - File Not Found

[]

Fisk - ikke fugl - er det unike med Lågendeltaet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Dette skulle vært skrevet da MDG-kampanjen «Lågendeltaets venner» mot ny E6 ved Lillehammer var på det heiteste i media i oktober i fjor. Kampanjen fikk påfallende mye mediehjelp. Særlig i NRK med TV-dekning både i Innlandet, Kveldsnytt og Dagsnytt 18. Det var også påfallende, at MDGeren og biologiprofessoren Dag O. Hessen, som har vokst opp på Lillehammer, fortiet det faktum at det er fisken i naturreservat som er det biologisk unike, og ikke fugl. Unik i nasjonal målestokk.

Hessen fortalte at han har vært mye i Lågendeltaet med båt og kikkert. Har han ikke vært der med fiskestang og lågåsildhåv?

Det er riktig som Hessen sa, at det er hensynet til fugl som er formålet med våtmarksreservatet Lågendeltaet. Det har sammenheng med en forfordeling gjennom et nært samrøre i snart 50 år mellom Klima- og miljødepartementet og særskilt Miljødirektoratet (MD) og Norsk Ornitologisk Forening (NOF). NOFs hovedkontor ligger i gangavstand fra MD i Trondheim. Ikke minst ved fuglemannen Peter Johan Skei, som har jobbet i dep. og dir. fra departementet ble opprett i 1972 til han etter mange år som toppsjef i MD sluttet i etaten i 2004. Samme år ble han styreleder både for NOF og Birdlife International. Hvilken hatt har han hatt på i sin yrkeskarriere i Staten?

I 2004 hadde antallet myr-og våtmarkreservater i Norge i følge MD passert 600. Mange myrreservater inkludere gjerne våtmarker. Da er fugl gjerne poengtert i formålet for vernet.

Jeg kom fra Vestfold inn i det militæret på Jørstadmoen tidlig på 1970-tallet. Aldri glemmer jeg hva jeg fikk se i kulpen nedenfor Hunderfossdammen. Grove sporer til trollstor ørret som pisket kraftfullt i overflata. Det var den legendariske Hunderørret som vokser seg stor i Mjøsa. Nedenfor Brunlaugsbrua ble det otret fra båt etter harr som var svært så bitevillig.

I oktobermørket kom lågåsilda i gigantiske stimer - tonnevis - opp fra Mjøsa for å gyte - også sik. Da var det på kveldstid tett-i-tett med små bål langs breddene på begge sider av Lågen i Fåberg. På dagtid var det måker, fiske- og dykkender i lufta og i elva. Gytefisken fra Mjøsa var grunnlaget for ansamlingen av fisk- og rognspisende fugler i Lågen i Fåberg på høsten helt fram til isen begynte å legge seg.

Da jeg i siste halvdel av 1980-tallet kom tilbake til Lillehammer som lærer, var det Fåberg-elever som ba seg fri fra skolen for å håve sild. Det var penger å tjene på salg av sild. På 1990- og 2 000-tallet hadde lærere med elever på den spektakulære opplevelsen med å håve sild i høstmørket. Men de siste årene har det stupt med både sild- og sikfangstene i Lågen.

Forskerne vet ikke hvorfor. De fikk i fjor 250 000 kr til å undersøke fiskefaunaen i Mjøsa. Men de pengene er ikke mer enn hva en familie bruker på pusse opp sitt bad. Mjøsa er et adskillig større «bad». Til sammenligning er det nylig brukt 30 mill kr over tre år på å forske på kysttorsken og annen liv som er i ferd med å bli borte i Oslofjorden.

Nå må det bli Norges største innsjø sin tur - som har Norges største samlede biomasse av ferskvannsfisk. Her er ei «lekse» i lokal natur- og kulturhistorie til ikke-oppdaterte i MDG, andre politikere, unge, innflyttere og ikke minst journalister både lokalt og sentralt - særlig NRK og andre nasjonale medier; Boka «Mjøsens fisker og fiskerier», Hartvig Huitfelt-Kaas, 1917 Youtube; «Lågåsildfisket» i gamle dager, Skogbruksmuseet Boka «Lågåsildfisket i Fåberg», Magne Rugsveen, 1985 Rapporten «Teinelagsfisket etter hunderørret i Gudbrandsdalslågen», Per Aas, 2011.

Arnt Orskaug, Lillehammer