Det er fullt i Øyer. Konsekvensene er blant annet for stor belastning på utmarka og trengsel på parkeringsplassene i sentrum. Hafjellområdet renner over av folk, og kommunen mangler verktøy til å styre trafikken av folk som vil oppleve skogens og fjellets herligheter.

Ordfører Jon Halvor Midtmageli (Sp) tråkket skikkelig til da han under konferansen «Fjellets verdi» på Valdresmusa i forrige uke satte ord på noen av de utfordringene som kommer i kjølvannet av tiår med massiv hyttebygging: Jegere, beitebrukere og andre fastboende får ikke lenger ha utmarksområdene sine i fred.

Midtmageli setter ord på det som stadig flere kjenner på. Konflikter utløst av økende ferdsel i beiteområder kjenner vi fra de aller fleste områder hvor fritidsinnbyggerne har blitt mange. Andre konflikter vokser seg større ved at store hytter med høy standard i økende grad brukes det meste av året. Den ferdselen som er et økende problem for beitenæringa, kommer dermed også i konflikt med lokalsamfunnets øvrige bruk. Som for eksempel jakt.

Vi forstår den frustrasjonen som ligger til grunn for Midtmagelis utspill. Vi er ikke i nærheten av en byggestopp, verken i Hafjell, på Skei, i Kvitfjell eller på Gålå, og det er ikke mulig å skru klokka tilbake. Fjellområdene hvor konflikten mellom lokale interesser og fritidsinnbyggerne øker, er en del av den pakka hyttefolket har kjøpt. Blir konfliktnivået for høyt, er det en konsekvens av at kommunene tråkket for sent på bremsepedalen.

Å skille mellom fastboende og hyttefolk på tur i utmarka, er ikke verken ønskelig eller mulig. Nå må både Øyer og andre hyttekommuner lære sine fritidssambygdinger hvordan de kan dele på områdene hvor belastningen er for stor eller truer annen utnyttelse, og styre trafikken dit hvor den gjør minst skade. Ikke minst må de erkjenne at disse konfliktene er en del av den prisen de må betale for mange år med utbygging, og at dette er en kostnad som også påføres folk uten interesser i hyttebyggingen.