Gå til sidens hovedinnhold

Flere hytter gir ikke et varig grunnlag for et bærekraft

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager ligger det to store planer for videre utvikling på Skei ute på høring. Den ene planen tar for seg hvordan arealet på Skei skal reguleres og den andre planen handler om vann og avløp. La oss se på datoene for høringssvarene.

Hovedplan for vann og avløp: Vann og avløpsplanen har høringsfrist 26.3.21. Der kan alle komme med innspill og den skal behandles i det politiske landskapet etter dette. Dersom den store hovedplanen for vann og avløp blir vedtatt av kommunestyret, kan vegen ligge åpen for å se på en endring i planprogrammet for videre utvikling på Skei.

I innledning til høring står det at «Det var i utgangspunktet tenkt at en utredning av ny vannkilde på Skei skulle være et vedlegg til planen, men fordi dette arbeidet er omfattende og tidkrevende ble det valgt å løsrive dette dokumentet fra planen. Dette for at det ikke skulle ta for lang tid å få vedtatt en ny plan.»

Det vil komme en ny utredning om ny vannkilde i et eget dokument. Altså kostnad for oppdemming av Sjøsetervannet i kroner og ører. En kostnad som er tenkt fordelt mellom innbyggere og fritidsbeboere. Et lite velkomment spleiselag, for å få fortsette hyttebyggingen på Skei.

Offentlig ettersyn av forslag til planprogram for kommunedelplan for Skei: Dette er en oppdatering av allerede vedtatt arealplan som nå er over 10 år. Her er høringsfristen 9.4.21.

Man skal være en kyndig og erfaren leser av kommunale dokumenter for å forstå rekkevidden og konsekvensene av denne planen. Det samme gjelder om man ønsker å se sammenhengen mellom planene. Det er synd det ikke kan arrangeres et folkemøte med informasjon om planene - i sammenheng. Men det er mulig å lage god informasjon til innbyggerne - som ikke er byråkratisk - som viser hva som skjer om man kun bygger ut det som allerede er vedtatt i arealplan og hva som skjer og er konsekvensene ved en maksimal utbygging på Skei. Kostnader, LNF-områder, beiteområder, vannbehov og bruk av uberørt natur.

Dette er ikke bærekraftig. Ikke for naturen og heller ikke for arbeidsmarkedet. Utbyggingen vil nok skape en kunstig inflasjon av arbeidsplasser, men når området er bygget ut og de næringsdrivende har tatt ut profitten sin – hva skjer da med arbeidsplassene? Eller er det meningen og fortsette utbyggingen av Skei til evig tid?

Miljøet, naturen og de naturlige beiteområdene kan forsvinne. Skal man omregulere LNF-områder til hytteområder? Skal Gausdal kommune gå fra å være en jordbrukskommune til å bli en reiselivsdestinasjon, der innbyggerne i bygda står «litt med lua i hånda» og takker for besøket?

Stolte innbyggere av Gausdal – det er det vi er. Vi bor i en jordbrukskommune med et fantastisk, uberørt naturområde. Og med en foreløpig sunn satsing på reiselivet.

Reiselivssatsingen syns jeg er en riktig veg å gå. Skeikampen klinger godt å ørene for mange. Men vi må passe på at klangen ikke lager falsk musikk.

Bygging av flere hytter gir ikke et varig grunnlag for et bærekraftig samfunn. Levende bygder kan ikke være avhengig av nye hytter for å være aktive. Ærlig talt, la ikke aktiviteten på Skei bli en Dans rundt Gullkampen.

Anne Synnøve Østensen, Vestre Gausdal