Gå til sidens hovedinnhold

Flomforebygging må ikke ramme vernede vassdrag

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det er et utvilsomt behov
for å gjennomføre sikringstiltak i lokalsamfunn som Vågåmo, samtidig som er det viktig at disse tiltakene ikke gir negative konsekvenser for de betydelige verneverdiene i elva i og ved Finna.

Vi imøteser NVE sitt varslede arbeid med mulighetsstudie, med vurdering av aktuelle løsninger for flomsikring. I dette arbeidet er fortsatt ivaretakelse av naturverdiene, som ligger til grunn for vernet av Finna, avgjørende. Finna ble i 1993 vernet mot kraftutbygging. Vassdrag er vernet for å sikre at vi tar vare på et representativt utvalg av norske elver og vassdrag. Å tillate en utbygging vil være å svekke naturens vern. Det vil også bryte de forpliktelsene vi har gjennom FNs konvensjon for biologisk mangfold, hvor vi har forpliktet oss til å stanse tapet av plante- og dyrearter innen 2020. Langs elvene og fossene våre finner vi et stort og unikt biologisk mangfold, som vi må ta vare på for framtida.

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. For å ta vare på norsk vassdragsnatur har det mellom 1973 og fram til 2009, blitt vernet 388 vassdrag mot nye utbygginger. Likevel ser vi nå en omkamp om de vernede vassdragene, under påskudd av flomsikring.

Vi kan ikke ofre de vernede vassdragene når andre flomsikringstiltak kan gjennomføres

Gjennom de siste årene har vi nasjonalt sett et stadig større bakholdsangrep på de vernede vassdragene. Med økende klimaendringer vil vi se flere flommer, men vi kan ikke ofre de vernede vassdragene når andre flomsikringstiltak kan gjennomføres.
Da Stortinget behandlet energimeldingen i 2016 ble regjeringens foreslåtte politiske linje overfor utbygging i vernede vassdrag skjerpet. Stortinget vedtok da at utbygging i vernede vassdrag kun kunne forelegges Stortinget, hvis alle andre flomdempende tiltak var utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke ville påvirkes nevneverdig.

Kommuner og lokalsamfunn, som kan påvirkes av økte vannmengder fra vernede vassdrag, er avhengig av en sikker og forsvarlig flomdemping. Ettersom det er storsamfunnet som har besluttet å verne vassdragene, er det også storsamfunnet som har ansvar for flomsikringen. Derfor kan ikke dette overlates til kraftselskaper, gjennom oppdemming og regulering. Eventuelle sikringstiltak i verna vassdrag må vurderes på bakgrunn av hvordan de påvirker vassdragets miljøtilstand. Klimatilpasning fordrer mer vekt på naturbaserte løsninger for håndtering av flom, som både sikrer eksisterende infrastruktur og naturmiljø.

Klimatrusselen er vår tids største utfordring sammen med tapet av biomangfold. 20–30 prosent av jordens arter står i fare for å utryddes. Forskerne advarer også om mer ekstremt vær i årene som kommer. På grunn av ulike typer inngrep er naturen i Norge blitt oppstykket og mindre sammenhengende enn før. Dette øker samfunnets sårbarhet når det skjer ekstreme klimahendelser.
Flom og skred er naturlige prosesser som samfunnet må lære seg å leve med og tilpasse seg. Vi har lite råderett over flomprosessene, men vi påvirker arealene som må til for å dempe konsekvensene av flom.

Kjetil Bjørklund, Naturvernforbundet i Oppland
Jon Opheim, Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland
Tore Solbakken, Gudbrandsdal Sportsfiskeforening