Akkurat nå arbeider både Vågå kommune og NVE med å vurdere hvordan Vågå sentrum kan sikres mot omfattende skadeflom i elva Finna. Finna er varig vernet mot kraftutbygging, og det er vanskelig å se for seg noen form for effektiv sikring som ikke bryter med vernebestemmelsene.

Vi vet en del om at truende vassdrag blir farligere som følge av store nedbørsmengder over kort tid. Vi vet at små sideelver kan bli til trusler mot både eiendom liv og helse i løpet av kort tid. Og vi vet at vi må regne med at klimaendringene vil gi oss mer av den typen vær som har denne effekten.

Vassdragsvernet står sterkt i Norge. Heldigvis. Jakten på fornybar kraft må først og fremst handle om modernisering av produksjonsanlegg og energiøkonomisering, og det er ikke en ny debatt om verken helheten eller enkeltelementer i gamle verneplaner vi nå trenger. Vi må likevel forholde oss til den trussel vi ser at noen vassdrag utgjør, eller kan komme til å utgjøre med mer ekstremvær.

Eidefoss AS har bare gamle, uaktuelle planer for Finna. Ifølge selskapet er det heller ikke bedriftsøkonomisk lønnsomhet i en kraftutbygging med mål om å sikre Vågå sentrum mot flom. Spørsmålet blir da om det er samfunnsøkonomisk lønnsomhet i å putte flomsikringspenger inn i tiltak som også kan gi kraft.

Stortinget har allerede åpnet for at det kan settes inn flomsikringstiltak i vernede vassdrag. Denne uka ble det klart at det nå trolig også er flertall for å hente kraft ut av slike sikringstiltak. Det mener vi er fornuftig.

Naturvernforbundet i Innlandet varsler kamp mot forslag om å oppheve vassdragsvern. Det er et syn vi i utgangspunktet deler. «Varig vern mot kraftutbygging» kan likevel ikke bety nei til effektiv flomsikring av lokalsamfunn. Det er rasjonelt å vurdere om det er mulig å hente flere gevinster ut av kostbare sikringstiltak.