Flomsikring og kunnskap

Erik S. Winther skriver om hvordan det i Ringebu gjennom mange år er gjennomført tiltak for å verne lokalsamfunnet mot flom. Som her på Fåvang.

Erik S. Winther skriver om hvordan det i Ringebu gjennom mange år er gjennomført tiltak for å verne lokalsamfunnet mot flom. Som her på Fåvang. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

Tre statlige byråkrater har fortalt oss at det kreves kunnskap og dokumentasjon for å kunne noe om hva i kan gjøre, når de store flommer tar oss. Det de viser til er jo godt tilgjengelig stoff.

Det er planer, fagrapporter, om fisk og gyteplasser, insekter, planter, skog, miljørapporter, forskningsmateriale, som både er levert på betalt bestilling og frittstående forskning. Hydrauliske målinger og beregninger, både norske og utenlandske, flomtall og beregnede masseforflytninger, teorier, erfaringer, tulltall og fakta. Alt er tilgjengelig. Hundrevis av sider har vi lest. Den kunnskap som er tilgjengelig har vi greid å tilegne oss.

Det som er fakta og et godt utgangspunkt i denne flommen av dokumenter og vann, er at vi i flere tiår, helt siden 1950 åra har hatt et godt samarbeid mellom kommunen og NVE. Kommunen har sammen med NVE vært pådrivere og tiltaksutøvere med planer, godkjennelser og tilskudd, også fra NVE. Til og med tidligere fylkesmenn har bidratt aktivt. Fylkesmenn som så sin rolle som viktige samfunnsutviklere og med sin deltakelse som et overordnet mål i slike saker. Det som tydelig er den store forskjellen, er at Ringebu kommune har høstet erfaring og lærdom av dette, og så har vi lest ... alt.

Så til fakta: Frya elv er fullt ut kanalisert med 4–5 meter høye flomvoller. Elvebunnen var utgravd og rensket helt til utløpet, i ca. 2 km lengde. Dette ble gjort i 1970-åra. Da ble industriområdet etablert og regulert. Det er gitt flere tillatelser over lengre tid, til vedlikehold med uttak av masse i elva, helt ut til munningen. Frya elv renner hele veien gjennom et regulert industriområde med godkjente planer fra ca. 1970.

Frya elv ble varig verna mot kraftutbygging i Verneplan 2 for vassdrag i 1980. Da også med et påheng omkring miljøverdier. Dette ble selvfølgelig gjort med kunnskap om det som da var gjort med elva, og i forhold til de miljøverdier som da eksisterte. Ikke i forhold til de som er skapt av mislighold av den av NVE-godkjente planen for kanalisering og uttak av masse.

Et stort masseavsetningsbasseng er godkjent, men ikke vedlikeholdt, og det må søkes om uttak. Etter flommene i 1995, 2011 og 2013 er dette bassenget for lengst fylt. Store avsetninger, opp til to meters høyde, er avsatt nedover i elva og helt til utløpet. En tømming av masseavsetningsbassenget med 20–30 000 kubikkmeter, og reduksjon av øvrige avsetninger i nedenforliggende elvestrekning med en høyde på ca. 1,5-2 meter, ville løst dette. Siden må det følges opp med årlige tømminger av bassenget.

Ifølge NVE sine egne beregninger vil dette årlig være ca. 9000 kubikkmeter, men ved store flommer kan det bli mer enn 10–14 ganger så mye, sier NVE. Dvs. at flommene i 1995-2011-og 2013 kan ha avsatt 250 000–380 000 kubikkmeter i elva. Hvor er så disse? En liten tur på tørre steinhauger i elva synliggjør dette. Det er dette NVE nekter å redusere til normale tilstander, og som fylkesmannen ikke engang gidder å se på.

Våla elv er fullt kanalisert fra munningen og ca. 2,5 km oppover. 3–6 m høye flomvoller på begge sider. I mange år ble det gitt tillatelse til store masseuttak i elvas utløp i Laugen. Dette ble avsluttet etter at Vinkelfallet kraftverk ble satt i drift i 1983. Etter det har kommunen også bidratt til restaurering av elva på den kanaliserte strekning, ved bygging av mindre terskler og tilrettelegging for fiskene. Den 45 meter høge kraftdammen lenger opp i Våla fungerer nå også som et masseavsetningsbasseng. Denne berget med stor sannsynlighet store deler av Vålebru sentrum og Ringebu ungdomsskole m.m. ved flommen i 1995.

Tromsa elv er fullt kanalisert ca. 1,5 km oppover fra munningen. Elva har ingen masseavsetningsbasseng, og fylles derfor opp i utløpsoset ved hver flom. Nye E6 bygd i 1986-87, er bygd for 100 års flom, men er feilberegnet, (av SVV/NVE?) og har stått under vann både i 1995 og 2011. I 2013 ble det bygd provisorier på selve vegbanen som hold vannet ute. I 1995 fylte Tromsa seg så mye opp i utløpet at den brøt forbygningen og gikk inn over hele Nessejordet og fylte dette opp med ca. 20–25 000 kubikkmeter steinmasse. Dette ble omregulert til næringsareal etter dette. Årlige uttak ved E6-brua må foretas for å holde denne klar av nye flommer.

Vekkom flomsikring- Elstadvollen: Ca. 3 km lang. Flom og erosjonsvoll fra Elstad camping til jernbanelinja inn til Ringebu sentrum. Overflømmet og brudd på flomvollen i 1995, 2011 og 2013. Sikrer ca. 800 da dyrka mark, kommunal infrastruktur som veger, kloakkpumpeanlegg, vann og bolighus/kjellere.

Vollen ved Fåvang: I 1995 og 2013 gikk Lågen over nye E6 og inn på dyrka mark og oversvømte flere større industribedrifter og verksteder i Fåvang sentrum. Kommunen hadde stolt på at SVV/NVE hadde dimensjonert ny E6 som tett flomvoll skulle holde Laugen ute. I 2017–18 ble det bygd ny høg flomvoll, for 200 års flom, rundt Fåvang sentrum og industriområdet for ca. 35 mill. Herav Ringebu kommune ca. 15 mill. og med tilskudd fra NVE 10 mill. og fra Oppland fylkeskommune 10 mill.

Brandstad-Trøstakervollen: Ca. 1,5 km lang flomforbygging. Overflømmet og brutt ved flommen i 2011 og 2013. Nytt pumpeverk installert 2020.

Erosjons- og flomvoll fra Strande -Mæhlum på vestsida av Laugen: Forebyggingen er ca. 3 km lang og forhindrer erosjon og delvis oversvømmelse ved normale flommer i Laugen. Egen flomvoll på innsiden som sikrer store arealer med dyrka mark ca. 550 da og bunnstasjonsområdet på Kvitfjell Alpinanlegg. Forsterket pumpeanlegg i 2020.

Skarvvollane: Flom og erosjonsflomverk nord/vest for Ringebu sentrum, ca. 3 km langt. To store evjer er regulert med egne demninger og pumpeverk etter reguleringsplan. Godkjent av Miljødepartementet i 1996. Flommene i 1995, 2011 og 2013 gikk over flomvollene.

Hæringen øy: Forsterket og flomvoller på sør/vestsida på deler av øya. Erosjonsforsterkes 2020.

Ingen av disse flomvollene langes Lågen innskrenker Lågens naturlige løp. Disse elveforbygninger er godkjent for vedlikehold og forsterkning i Regionplan for Gudbrandsdalslågen. Kommunen har gitt betydelige beløp til nye pumpeanlegg m.m. til disse i 2020.

Erik S. Winther, Ringebu



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags