- Flyktningekrisen er ikke noe vi kan velge bort

SIMON STRANGER *** Local Caption *** - Foto: Torbjørn Olsen

SIMON STRANGER *** Local Caption *** - Foto: Torbjørn Olsen Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Forfatter Simon Stranger møter Lillehammer-elever i dag.

DEL

Forfatter Simon Stranger snakker i dag med elever fra Lillehammer videregående skole i Kulturhuset Banken på Lillehammer.

Foredraget "De som ikke finnes" er laget i regi av Den kulturelle skolesekken (DKS), og handler om en av vår tids største utfordringer: Flyktningbølgen som for øyeblikket slår inn over Europa.

Les også: Starter mottak for mindreårige på Vingnes

– Ikke noe vi kan velge

– Flyktningekrisen blir ofte framstilt som et spørsmål om noe vi kan velge. Vil vi ha dem eller ikke? Sier vi ja eller nei takk? Det er litt som å være imot trafikkulykker, sier Simon Stranger, som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og unge i 2015 for romanen "De som ikke finnes". Boken handler om papirløse innvandrere, og er siste del i en trilogi Stranger har skrevet for unge lesere.

– Flyktningebølgen er noe som skjer akkurat nå. Spørsmålet er ikke om vi er for eller imot, men hvordan vi skal forholde oss til den. Å late som ingenting kan vi ikke gjøre, og å sende folk tilbake til land i Sør-Europa der de blir satt på gata, er heller ikke et godt alternativ, sier Simon Stranger.

– Kommer veldig tett på

Oslo-forfatteren har vært i Lillehammer og snakket med videregående-elever de siste tre dagene. I et klasserom møtte han en elev som selv hadde opplevd det Stranger skriver om i romanen "Barsakh" fra 2009.

– Gutten var båtflyktning fra Afghanistan, viste det seg. Han hadde også krysset havet for å komme hit. Det var veldig sterkt, forteller Simon Stranger.

Les også: Hver niende akuttplass ligger i Gudbrandsdalen

– Mine egne barn har en oldefar som var norsk jøde og måtte flykte til Sverige under krigen. Vi vet godt hva som hadde skjedd dersom familien hadde blitt nektet innreise og opphold i Sverige, da hadde verken barna mine, kona mi eller familien hennes eksistert i dag, påpeker Stranger, som selv kom i snakk med en gruppe flyktninger på toget fra Lillehammer til Oslo på mandag.

– De hadde akkurat kommet til Norge via Sverige, og tok toget fra Trondheim og sørover for å registrere seg hos politiets utlendingsenhet i Oslo. Bak seg hadde de den lange reisen gjennom Sverige, Øst-Europa og over havet, forteller Stranger, som ble tilbudt tørt, tysk brød av flyktningene på toget.

– I Syria er 8 millioner mennesker på flukt internt i landet. 3,8 millioner har søkt tilflukt i nabolandene. Rundt 250.000 har kommet seg til Europa, og av disse er det en liten brøkdel som har klart å komme seg til Norge, oppsummerer Simon Stranger.

– Se på dem som en ressurs

– Sist gang Norge var oppi en lignende situasjon, var da de bosniske flyktningene kom hit under borgerkrigen i Jugoslavia på 90-tallet. Den gangen bestemte det norske samfunnet seg for å ta et skippertak. Det er fullt mulig å gjøre det samme denne gangen. Kanskje vi i større grad burde se på flyktningene som en ressurs, mener Simon Stranger.

– I debatten om flyktningene er det mange som påpeker at det slett ikke er alle som kommer fra land som er i krig. Mange kommer fra stabile land, men ønsker seg bare et bedre liv. Skal vi åpne dørene for alle verdens fattige, bare fordi de ber om det?

– Det der er veldig sammensatt. Grovt sett kan man skille mellom dem som kommer fra krig og diktaturer, land som Syria, Eritrea, Palestina og Afghanistan. Dem finnes det internasjonale retningslinjer for, regler som forteller oss om hvilke forpliktelser vi har for dem. Man hjelper jo folk ut av brennende hus, påpeker Stranger.

Les også:

– Unge menn uten framtid

– I tillegg har man altså dem som kommer fra land hvor det ikke finnes noen særlig framtid, det er riktig. I "Barsakh" valgte jeg bevisst å skrive om en mann som kommer fra et at de mest stabile og velstående landene i regionen, Ghana, sier Simon Stranger.

– En stor gruppe unge mennesker får ansvaret for å reise til Europa, få seg jobb og sende penger hjem i gjen. Det er et enormt ansvar å sette på 17-18-åringer. En fyr jeg leste om hadde svømt fra Marokko til Spania med plastdunker under armene. Andre sitter fast i tranisttbyer i Sahara, og kommer seg hverken til Europa eller hjem igjen. Andre lever i enkle skur i Europa og selger kopi-produkter og vesker ingen vil ha.

– Har ikke disse menneskene selv noe ansvar for livet de velger?

– Jo, og mange har et alt for rosenrødt bilde av hva som venter dem i Europa. I senegal har en gruppe mødre gått sammen om å be unge menn om å ikke reise. Hvis alle ressursene som går for å betale menneskesmuglere heller hadde blitt brukt på i hjemlandet, hadde vi fått gjort mye. Samtidig kan vi ikke diskutere disse tingene uten å ta innover oss det økonomiske systemet mennesker i fattige land lever under, påpeker Simon Stranger, som hadde nettopp handelen med land i sør som tema for sin ungdomsroman "Verdensredderne" fra 2012.

– Urettferdige systemer

– I Senegal har en hel generasjon unge fiskere mistet jobbene sine på grunn av supertrålere som fisker for nærme kysten. De fjerner livsgrunnlaget for befolkningen. Når man snakker om dette er man også nødt til å snakke om internasjonale handelsavtaler. Hvorfor får ikke afrikanske land lov til å foredle råvarene sine selv og selge dem dyrere til vesten? Hvorfor selges det belgisk kylling og dansk sukker i et land som  ghana? spør Simon Stranger, og påpeker at det meste henger sammen i spørsmålet som for øyeblikket henger som en mørk sky over Europa og landene rundt:

Flyktningestrømmen handler om uheldige økonomiske strukturer, ødeleggende klimaendringer og undertrykkende regimer. Resultatet er politisk og sosial ustabilitet. Og fulle gummibåter.

– Samtidig påpeker forskeren Steven Pinker at levealderen i verden øker akkurat nå. Samtidig ser vi at antallet dødelige sykdommer og antall væpnede konflikter synker. For hvert år som går blir verden et litt bedre sted, med stadig større rettsikkerhet og sterke rettigheter for folk flest, særlig kvinner, påpeker forfatter Simon Stranger.

Artikkeltags