DER UTE: Framtiden er usikker for «Muhammed». Han venter på svar om opphold i      Norge. – Jeg drar ikke tilbake til Afghanistan, sier han.

Dype savn, skjøre håp

Ringsaker mottak for enslige mindreårige asylsøkere skal legges ned i mai 2017. Det betyr enda et oppbrudd for de unge beboerne.
Publisert

Sekstenåringen «Sharif» ser sliten og dratt ut i ansiktet. Den egentlig gylne huden er gråblek, som om han bærer tunge byrder. Det gjør han da også. Snart skal han flytte igjen. Etter at han kom til Norge for to år siden, har han bodd mange forskjellige steder. For et og et halvt år siden kom han til Ringsaker mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Der trives han veldig godt, men Utlendingsdirektoratet har bestemt at mottaket skal legges ned, og beboerne spres til lignende boenheter andre steder i landet.

HJERTESKJÆRENDE SAVN: «Sharif» savner moren sin. Han har brodert dette bildet som til vanlig henger på veggen på rommet hans på asylmottaket.

HJERTESKJÆRENDE SAVN: «Sharif» savner moren sin. Han har brodert dette bildet som til vanlig henger på veggen på rommet hans på asylmottaket.

På veggen på tremannsrommet til «Sharif» henger et bilde han har brodert selv. «Jeg elsker deg mamma», står det.

– Savner du henne? spør jeg. I sekundet det tar før han svarer, tykner stemmen hans til gråtepunktet.

– Ja veldig, svarer han.

- Mindre verdi

Mottaksleder Erling Segelstad har egentlig en haug med papirarbeid han skal ha unna, men denne dagen tar han seg i å se på Chaplin-filmer i arbeidstiden. Sytten år gamle «Ahmed» er nemlig så ute av seg, at Segelstad må improvisere noe i verden det går an å glede seg over. Det ble Chaplin på YouTube.

Det er en utfordring å trøste og oppmuntre en tenåring som føler at framtiden er uten håp. Segelstad har jobbet i barnevernet i mer enn 30 år, og som mottaksleder siden 2015. Den erfarne barnevernsarbeideren sukker oppgitt over vedtaket om nedleggelse, men han er egentlig rasende.

– Hvorfor skal barna på mottaket ha så mye mindre verdi enn barn som er født i Norge? spør han.

Meningene om norsk asylpolitikk er delte. Det er heller ikke enighet om hvordan vi skal behandle de yngste asylsøkerne. Noen legger vekt på at vi skal lage gode barnefaglige tilbud, andre er redd for at konsekvensen av det kan bli at flere unge fristes til å legge ut på livsfarlige reiser. Argumentene i debatten er mange, avhengig av erfaringer og politisk ståsted. Norsk asylpolitikk kan bli et viktig tema i valgkampen til høsten. De fleste er likevel enige om at barn og ungdom ikke bør ha mange oppbrudd i livet sitt. Frykt og ustabilitet kommer det sjelden noe bra ut av.

Frykter tilbakesendelse

Det er krevende å intervjue Erling Segelstad om saken. Han står helt og fullt på beboernes side, og vifter vekk forsøksvis kritiske spørsmål av typen «Er det ikke å undergrave et skjørt afghansk demokrati, hvis vi sier at disse ungdommene ikke kan flytte tilbake?», eller «Hva med de andre innbyggerne i krigsherjede land?». Segelstad er klar i talen, og kritisk til gjeldende asylpolitikk:

– Jeg har hatt kontakt med flere av barna som har blitt sendt tilbake fra mottaket her. Noen av dem lever som uteliggere i Paris. Andre kjemper for å overleve i hjemlandet sitt. Etter en stund mister vi kontakten, for de må selge mobiltelefonen sin for å overleve.

En av dem som frykter å bli sendt tilbake til Afghanistan, er «Mohammed». Han er en muslimsk gutt på 16 år. På bønneteppet ligger restene av et påskeegg.

– Bare hårsveisen min er nok til at Taliban kommer til å drepe meg, sier han, og stryker vekk en tust fra en stripet pannelugg. «Mohammed», forteller at han er fra distriktet der amerikanerne droppet den store bomben torsdag 13. april. Han vet ikke hvordan det står til med familien.

– Hvordan synes du det er å være her på mottaket?

– Jeg har et godt liv i Ringsaker. Jeg er trygg her. Jeg vil ikke tilbake til Afghanistan, sier han.

Mange tårer

Mottaket i Ringsaker holder til i et nedlagt skolebygg. Standarden er spartansk. På datarommet ligger det en hengslete tenåring i sofaen.

– Hvordan har du det i dag? spør Segelstad. Sofasliteren begynner å gråte. Forklaringen kommer litt senere.

– Det er rett og slett fordi han er så fortvilet over situasjonen sin. Han er lei seg, og gruer seg til å miste kontakten med oss ansatte, og de vennene han har fått her på mottaket, sier Segelstad. Han blir kvass i stemmen når han snakker om prosessen i forkant av nedleggelsen.

– Hva syns du vi som samfunn skal gjøre med de enslige mindreårige asylsøkerne?

– Jeg synes vi skal gi de rundt 500 barn og ungdommene som kom hit i 2015, og de få som har kommet siden, et slags amnesti. De bør få bli her i en fireårsperiode. Deretter kan vi foreta en ny vurdering av forholdene i hjemlandet deres. På den tiden vil de kunne tilegne seg ferdigheter som de eventuelt kan få bruk for i hjemlandet sitt. Nå lærer de utenlandske ungdommene norsk på skolen, selv om 98 prosent av dem blir sendt ut av landet. De burde heller fått undervisning i engelsk!

Triste historier

Chaplin-filmen fikk «Ahmed» til å smile lite grann, selv om han fortsatt er redd og motløs. For ikke å si alvorlig deprimert. Snart er han, nok en gang, uten kjente voksne å støtte seg til. Flyttelasset hans får plass i en liten koffert.

«Sharif» skal også pakke. Broderiet til mamma skal selvfølgelig være med. «Sharif» sier at han opprinnelig var fornøyd med livet i Afghanistan, men det var før faren, som var bonde, og storebroren, ble skutt av Taliban.

– Fordi de ikke ville ta til våpen, hevder «Sharif».

Han sier moren solgte huset for at han skulle få penger til komme seg ut av landet.

– Da jeg kom til Tyrkia, ringte hun og fortalte at lillebroren min var bortført fordi jeg flyktet. Vi vet ikke hvor han er. Nå overnatter mamma og søsteren min hos bekjente, noen dager her, andre der, sier «Sharif» med triste øyne.

Snart skal han forsøke å knytte nye, skjøre bånd.

Sivil vaskeulydighet

Beboerne i mottak for enslige, mindreårige asylsøkere får utbetalt 3.000 kroner måneden. Pengene skal blant annet dekke utgifter til mat, klær, transport, og andre utgifter. I husreglene ved statlige mottak presiseres det at vaskenekt medfører trekk i ytelsene. Erling Segelstad nektet å etterkomme ordningen.

– Vi kan ikke trekke noe fra et så lite beløp. De som bor her opplever å være uten håp – hvor er da motivasjonen for å vaske? spør han retorisk.

Segelstad sier han løste vaske-problemet ved å foreslå å sette opp vaskeliste for de ansatte.

– Men jeg forklarte ungdommene at da måtte de voksne eventuelt bruke tiden på rengjøring i stedet for å hjelpe beboerne med andre ting. Etter det har ikke vaskingen vært noe problem, sier han.

Segelstad mener at det mangler standarder og fagkompetanse på mottak for enslige, mindreårige asylsøkere.

– Jeg var i et møte med 42 mottaksledere. Bare to av dem hadde sosialfaglig utdanning. De andre kom fra næringslivet eller politietaten. Barnefaglig perspektivblir ikke godt nok ivaretatt, sier han.

Justerer kapsiteten

Siv Kjelstrup, regiondirektør for regionkontoret til Utlendingsdirektoratet (UDI) i Indre Østland, sier at mottaket for enslige, mindreårige asylsøkere i Ringsaker legges ned fordi det ikke lenger er behov for så mange plasser.

– Slik situasjonen ser ut nå, vil vi sannsynligvis justere kapasiteten ytterligere fremover, sier hun. Kjelstrup understreker at UDI har krav til ivaretakelse og omsorg ved mottaket der ungdommene bor.

– Behov for helsetjenester skal ivaretas av kommunal helsetjeneste og spesialhelsetjenesten, tilsvarende det alle barn har i Norge, sier Kjelstrup. Ungdommene ved mottaket i Ringsaker får plass ved andre mottak for enslige mindreårige asylsøkere i andre regioner, noen av dem på Østlandet. Flyttingen vil skje i løpet av et par uker.

– Alle som har ønsket det, får flytte sammen med en eller flere venner fra Ringsaker, sier Kjelstrup.

– Har lederne ved mottakene for enslige mindreårige asylsøkere sosialfaglig bakgrunn?

– Det varierer. Vi har ikke oversikt over hvor mange dette er på landsbasis. UDIs krav i forhold til ledere i våre mottak er at driftsoperatørene «skal vektlegge høyere utdanning og ledererfaring ved ansettelse av mottaksleder, sier Kjelstrup.

Antall flyktninger øker

Når mottaket i Ringsaker legges ned, er det ikke lenger mottak for asylsøkere i GD-distriktet. I Oppland blir det igjen to mottak for enslige mindreårige asylsøkere, ett i Lunner og ett i Nordre Land.

Det er drift ved ordinære mottak i Hedmark på Drevsjø i Engerdal kommune, Kongsvinger og Hamar. I Oppland er det ordinære mottak på Toten og i Vang i Valdres. Mottaket i Søndre Land legges ned i slutten av juni.

Men selv om antallet asylsøkere i Norge går ned, øker antallet flyktninger i verden.

Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, opplyser at ved inngangen til 2016 var 65 millioner mennesker på flukt eller fordrevet i eget land. Tallet er økende.

– Er det da et paradoks at norske mottak blir lagt ned?

– Norge er det landet i Europa som har hatt størst nedgang i antall asylsøkere de siste årene. Vi mener at vi kan ta imot flere.

Søker kontakt

Det banker på kontordøra til Erling Segelstad på mottaket i Ringsaker. «Muhammed» inviterer på middag. Arbeidsdagen er for lengst over for mottakslederen, men han har ikke hjerte til å takke nei.

Artikkeltags