Flyplass er en miljøløsning

Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Svar til Jon Torkveen: Flyplassentusiast og aksjonær Jon Torkveen stiller en rekke konstruktive og interessante spørsmål til styret i Gudbrandsdal Lufthavn i avisa GD 8.februar. Interessen for å få realisert en flyplass i Vågå har i det siste endret seg i svært positiv retning. En omfattende befolkningsundersøkelse utført av Epinion i 2019 viser at 8 av 10 innbyggere i Norddalen ønsker seg flyplass. Næringslivsundersøkelsen dokumenter at bedriftene har stor tro på at en flyplass vil være positivt for utviklingen av arbeidsplasser.

De fleste politiske partier i regionen har nå programfestet at de ville støtte en utredning av flyplass på Tolstadåsen. Vi har nå også fått en ny ordfører i Vågå som er interessert i få etablert en flyplass. En rekke sentrale politikere på Stortinget har uttrykt stor interesse for vårt arbeid med flyplass.

Styret arbeider hardt med planene om å utvikle Europas første flyplass, bygd fra grunnen av tilrettelagt og drevet med ren fornybar energi. Vi vil utvikle elektrisk transportsystem på flyplassen, som inkluderer elektriske utleiebiler og busser. Dette i en region som i dag ikke har flyplass, og dermed lange avstander til universitet, sykehus og større befolkningsenter. Vår region sliter med en rekke negative utviklingstrekk, men vi har en viktig ressurs i ren fornybar energi.

Den teknologiske utviklingen går raskt. Alt i 2022-2023 tilsier prognosene at det første helelektriske flyene vil være i rutetrafikk på kortbanenettet. Det vil med denne utviklingen oppstå et stort opplæringsbehov. Luftrommet rundt Vågå er i dag svært godt egnet for å utvikle et nasjonalt kompetansesenter for utprøving av droneteknologi, mindre elektriske fly og ny teknologi innen redning og beredskap. Regionen har hatt flere uønskede hendelser i forbindelse med ekstremvær, og fremstår i dag svært velegnet til utprøving av førerløst utstyr beregnet på overvåking og varsling av slike hendelser. Ikke minst med tanke på flomfaren i Vågåmo.

Vi har etablert et nært samarbeid med «Green Flyway», som er et samarbeidsprosjekt mellom AVINOR Røros, teknologimiljø i Trondheim, Trøndelag fylkeskommune og Røros energiverk, finansiert med midler fra EØS ordningen.


Når det gjelder utbygging av jernbanen med dobbeltspor til Otta er vi også positive til dette, men vi ser at det er store utfordringer. Bare vedlikeholdsetterslepet på jernbanen er 6 milliarder kroner. Og vedlikeholdsetterslepet øker med 1.6 milliarder hvert år. Så og si alt vedlikehold skjer med maskiner og utstyr som går på fossil energi.

Vedlikeholdet går på utskifting av skinner, sviller, utskifting av pukk, rydding og sprøyting av vegetasjon langs linjen og mye mer. Jernbaneskinner slites og må skiftes ut, alt etter tyngde og trafikk på banen. Jernbaneskinne slites mest i svingete strekninger og øker med farten som togene kjører med. Jernbaneskinnene er som regel støpt i sør og i Øst-Europa med kullkraft og atomkraft med en enorm smeltetemperatur på over 1600 grader.


En flyplass vil være den beste, mest miljøvennlige og mest realistiske måten vår region kan løse sine samferdselsutfordringer på i fremtiden. I styret er vi nå overbevist om att dette er noe vi skal få til. Vi vil orientere nærmere om vårt arbeid på neste generalforsamling i selskapet i mai/juni 2020.



Erling Lusæter, styreleder, Gudbrandsdal Lufthavn AS


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags