Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I midten av juli kom nyheten om at Lillehammer mister 70 Nav-arbeidsplasser til Hamar. Staten gjør dette grepet for å spare 110 000 kroner i årlig husleie. I tillegg er det beregnet at kostnadene til renhold kuttes med 37 000 kroner. Tallenes størrelse forteller at dette er en spøk – at det bare er tull. Men det er det ikke. Det er ramme alvor.
Fra og med 1. januar 2024 skal 70 ansatte slutte med å møte på jobb i Elvegata 19 i Lillehammer sentrum. I stedet skal de gå på tog, buss eller sette seg i bilen og reise fra Ringebu, Øyer, Gausdal eller Lillehammer. Og så skal de tilbake igjen. Dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Alt for at Staten skal spare 110 000 kroner i årlig husleie – pluss 37 000 færre kroner til vask.
Dokumentasjonen på «innsparingen» åpenbarer seg i en brevveksling i statsapparatet og byråkratene imellom. Alle som måtte ønske å sette seg inn i denne saken, kan enkelt bruke www.einnsyn.no for å finne dokumenter som viser saksgangen.
Ett av sakens dokumenter er signert Ellen Chr. Christiansen, Oslo-plassert direktør for Nav Arbeid og ytelser, som er den enheten som skal på flyttefot. Direktøren skriver at eksisterende årsleie er på 4 997 544 kroner. Ny årsleie er 4 888 000. Konklusjon: Flytt 70 arbeidsplasser til Hamar og spar 109 544 kroner. Også var det de vaskepengene igjen, da.
I sakens anledning har Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved avdelingsdirektør Camilla Landsverk avgitt skriftlig uttalelse. Her står det: «Gjennom flere forhandlingsrunder, reviderte tilbud og evalueringer, har etaten endt opp med ett godt tilbud, ut ifra konkurransens hovedkriterier totalkostnad og egnethet». Det er altså et «godt tilbud» når 70 Lillehammer-ansatte kastes ut for 110 000 kroner?
Uttalelsen om egnethet blir også noe rar å lese, for like udelt begeistret er ikke Kommunal- og distriktsdepartementet. I et brev datert 8. juli (10 dager før de de Nav-ansatte blir informert om flyttevedtaket) skriver avdelingsdirektør Kaare Falkenberg følgende til Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Kommunal- og distriktsdepartementet viser til at det i møte mellom statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) og statssekretær Stian Nyhus (Ap) 23. juni var enighet om at også lokaliseringssakene i Nav skal vurderes i tråd med retningslinjene for regjeringens lokaliseringspolitikk, og at alle statsråder har ansvaret for å følge opp Hurdalsplattformen på dette punktet. Vi kan ikke se at det er gjort en slik vurdering i denne saken.»
«At en slik vurdering ikke er gjort, blir ikke mindre oppsiktsvekkende når departementet følger opp med følgende konklusjon: Ut fra vår vurdering, basert på kun de lokaliseringspolitiske kriteriene i retningslinjene, ser vi at Lillehammer kommer litt bedre ut enn Hamar.»
Det er forunderlig at 70 Nav-ansatte skal måtte bytte arbeidssted fra Lillehammer til Hamar for å spare Staten for noen tusenlapper. Hovedargumentet for en eventuell sammenslåing var økonomisk gevinst. Den gevinsten er ikke der. I tillegg blir også Lillehammer, ut ifra de såkalte lokaliseringspolitiske kriteriene, fremhevet som den beste kandidaten. Til tross for at bunnen har falt fullstendig ut av det som skulle være en solid argumentasjon mot Lillehammer, velger man altså Hamar. Dermed er det uunngåelig å stille spørsmålet: Var saken avgjort på forhånd?
Ord og handling rundt flyttesaken kan omdannes til mye politisk krutt for den som både vil og tør å mene noe alternativt. Håpet må være at det kommer noen på banen som vil bidra med noe mer engasjerende enn det ordfører og varaordfører presterte å si da GD ba om en kommentar til nyheten om at 70 arbeidsplasser forsvinner ut av byen. Ap-ordfører Ingunn Trosholmens ord om at det er «synd for Lillehammer», og varaordfører Terje Rønning (V) sitt «det er ikke er bra (…) samtidig nytter det ikke å se bakover», er med respekt å melde så tannløst og kjedelig at det må være lov å hevde at de to som lokalpolitikere er mette av dage. For øvrig tar byens varaordfører helt feil når han argumenter med at «det nytter ikke å se seg tilbake.» Det er nettopp tilbakeblikket som danner grunnlaget for denne absurde historien. Dessuten er det mer fakta å hente fra fortiden, og det er mye å si om fremtiden. Blant annet at Nav har øremerket 900 000 kroner til leie av parkeringsplasser for de fremtidige pendlerne. I tillegg skal det betales reisepenger og diett. Og de som vil flytte til Hamar, kan muligens få litt flyttepenger med på reisen.
Beste vei ut av dette uføret er å avslutte kontrakten med utleier på Hamar, Triangelgården invest AS. Leieavtalen med Smedvig i Elvegata 19 forlenges med 10 nye år, og så setter vi en strek over det hele og er overbærende med de politikere og byråkrater som har ønske om å gjennomføre en ellevill sløsing med fellesskapets penger og ressurser.
Henning Log, Lillehammer