Gå til sidens hovedinnhold

Folk og førerkort

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortinget, ved SV, Ap og Frp nå har bestemt at kravet til helseattest etter 80 år skal fjernes. Utgangspunktet for denne saken var at Helsedirektoratet i 2016 utarbeidet en forskrift der de definerte standardiserte tester med tanke på kognitiv svikt. De åpnet for at alle over en viss alder kunne testes uansett og ga legene all makt.

De kognitive testene er svært unøyaktige og måler ikke (bare) det de er ment å måle. Testene setter sosiokulturelle forutsetninger og favoriserer de med bokutdanning/lærdom. Det er mange som i dag ikke kan f.eks. hoderegning (begynne på 100 og trekk fra 7 nedover på tid). Det er også flere som kan ha problemer med alfabetet (a1-b2-c3 osv. i et intrikat mønster). Mange sliter også med dysleksi og dyskalkuli.

I mitt virke som lærer har jeg daglig mange elever som ikke kan hoderegning og flere har også utfordringer med tanke på alfabetet. Disse får selvsagt likevel førerkortet og kjører trygt. Det skulle bare mangle.

En annen del av forskriften var at Helsedirektoratet definerte en medisingrense på gram/døgn av visse medisiner for å beholde førerkortet. Denne grensen fanger ikke opp effekten av en gitt medisinbruk i en kropp. Det naturlige og vanlige er å ha gram pr. ca. kg kroppsvekt/ pr. døgn.

Slik det er nå, favoriserer regelverket de lettere og de kan oppnå både terapeutisk effekt og beholde førerkortet innenfor gitte medisingrenser. Dette i motsetningen til de tyngre som kan komme til å måtte velge mellom førerkortet og terapeutisk effekt, ved å ta mer enn grensen, men da måtte gi fra seg førerkortet. Dette selv om effekten av medisinbruken altså er lik for de to personene – med to forskjellige doseringer.

Hvordan kunne Helsedirektoratet med sine byråkrater og leger begå så store ufagligheter?

«Det har vært på høring men vi fikk ikke tilbakemeldinger om dette» skrev en leder i Helsedirektoratet til meg. Som om man må få beskjed fra andre om dette da man er lege selv.

Det virker som om det er krefter innen byråkratiet som har bestemt seg, nærmest på forhånd, og er vanskelige å rokke etterpå -selv om alle statistiske og faglige fakta ligger på bordet og peker i motsatt retning. Ydmykheten med tanke på egen fortreffelighet og maktbase synes ikke alltid å være til stede i stort monn.

Mange fastleger er glade for at fast førerkortfornying/vurdering nå er tatt vekk fra deres skuldre.

Noen leger er misfornøyde med tanke på trafikksikkerhet. De er blinde for at verken Tyskland, Danmark eller Sverige har dette systemet. De fortsetter å vise til statistikk som er helt marginal og som ikke fanger opp biltyper, føreropplæring etter krigen eller eldres tåleevne, dvs. statistikken er ikke valid. Samtidig er de ganske tause om trafikksikkerheten med tanke på f.eks. yngre og innvandrere.

Forslaget mitt er at leger konsentrerer seg om helse, så får andre, f.eks. Biltilsynet, ta seg av trafikksikkerheten og sluttvurderingen av førerferdighetene. Og skal man uttale seg bør man først sette seg inn i elementær statistikk, behandle alle grupper likt og huske på at det ikke nødvendigvis er så hyggelig å møte seg selv i den instrumentalistiske og byråkratiske svingdøren man har vært med på å konstruere, da man plutselig og på uforklarlig vis er blitt eldre selv.

Folk er folk, da må man behandle folk som folk. Kloke leger kan heldigvis det.

Morten Nordby, Lillehammer