Natt til søndag 26. juli måtte ambulansepersonell, frivillig brannpersonell og sivile i Lom lete etter, for deretter å avvæpne en skadet person. Politiet kunne ikke komme.

I en bekymringsmelding skriver den fungerende kommuneoverlegen at situasjonen satte involvert personell i en farlig situasjon, og svekket betydelig helseberedskapen for den øvrige befolkningen i kommunen og i regionen. Slik kan vi ikke ha det.

Den fem år gamle politireformen førte til at 122 lensmannskontorer ble lagt ned. Færre og sterkere enheter skulle etableres. Befolkningstetthet er lagt til grunn for kravet til responstid. Mannskap plasseres derfor der det er mest sannsynlig at noe skjer.

Styrkingen av politiet må skje slik at de også som bor i grisgrendte strøk slipper å sette seg selv i fare

Denne natten var de to tjenestemennene, som utgjorde regionens eneste ordinære politiressurs, på vei til arresten på Hamar. Det var ikke politiressurser til stede innenfor en til en og en halv times avstand. Politiet beklager, men beklagelser holder ikke i lengden. Statistikken for de tre siste månedene viser at politiet i gjennomsnitt brukte 30 minutt ut til grisgrendte strøk. Kravet er 34 minutter. For dem som bor og jobber et godt stykke fra byene, hjelper det ikke at gjennomsnittstiden til politiet er innenfor kravet.

Helsepersonell og sivile i Lom satte sine liv i fare. De måtte sette sin egen jobb til side. Justisministeren må ta innover seg konsekvensene som følger av at politiet kommer for sent. Det er ikke første gang at folk i Gudbrandsdalen må trå til selv. I 2018 måtte vertskapet på Grotli Høyfjellshotell være politi selv da et ruset par gikk amok.

De som bor i grisgrendte strøk trenger et politi, både om dagen og om natten. Den videre styrkingen av politiet må skje slik at de også som bor i distriktene slipper å sette seg selv i fare.