Det er ikke en selvfølge at det går musikkorps i gatene på 17. mai og andre høytidsdager. Det hele henger sammen med at unger begynner i skolekorpsene, og at de fortsetter inn i de voksne korpsene etter at de er ferdig i skolekorpsene. I dag blir korps nedlagt og noen slår seg sammen, men trenden er at det går utforbakke.

Ai-ai, sier foreldregenerasjonen. Det betyr dugnader og vaffelsteking. Ja, sier jeg, det gjør kanskje det. Men tenk for et grunnlag barna får, både musikalsk og ikke minst sosialt. Foreldrene får også nye venn- og bekjentskaper og et utvidet sosialt liv.

De voksne korpsene er avhengig av rekruttering fra nettopp skolekorpsene, og begynner de først å slite, så skal jeg love deg at de voksne korpsene sliter enda mer med rekrutteringen. For at vi skal beholde tradisjonen med korps og korpsmusikk, må dagens foreldregenerasjon våkne opp og yte sitt til at vi også har korpsmusikk i gatene også i fremtiden. De vil med dette gi barna en fantastisk musikalsk start, og de vil få en hobby de har glede av, og som de tar med seg resten av livet. Noen vil bli korpsmusikere resten av livet, noen vil gå over i de profesjonelle rekker, enten det gjelder forsvarsmusikken eller i symfoniorkestre. Noen vil lære seg flere instrumenter og kanskje ende opp i jazz- eller pop/rockemiljøet.

Disse korpsmusikerne som møtes og øver hele året, krever vår alles respekt. De bidrar til å fargelegge dagene våre med musikk, fest, glede og godt humør. Tenk om barnetogene og andre parader skulle ledsages av biler med høyttalere på taket som avspiller musikk i opptak fra «gamle dager». Nei, det er på tide at folk våkner opp. Få ungene inn i skolemusikkmiljøet. Og når det gjelder de voksne, så bør de tenke over dette: Det er en æressak å bidra slik at man kan glede den øvrige befolkning med korpsmusikk. Ikke slutt å spille etter uttjent liv i skolekorpsene. Etter som man blir eldre, betyr det sosiale mer og mer for de fleste, og dette får man mye av ved å gå i korps. Samtidig får man god trening både for kropp og sjel, og ikke minst hjernetrim. For som vi sier i musikkmiljøet: Man blir aldri helt utlært.

Man får også med seg et par-tre andre ting også, slik som respekt, disiplin, kameratskap og mye, mye moro. Bare dette med å være ønsket ved tilstelninger og høytidelige anledninger er veldig tilfredsstillende. Og folkens! Når snøen forsvinner og det grønnes på trær og busker, så kribler det ekstra i kroppen, både for oss som skal ut i gatene og for de som elsker å bivåne de flotte marsjerende korps. Men det er ikke sikkert at de som blir født i dag, får oppleve det som vi voksne har opplevd.

Tenk deg om, alle som har gått ut av skole- og voksne korps og ikke spiller mer. Vær med å bidra slik at kommende slekter kan nyte gleden over feiende, frisk korpsmusikk. Noen må ofre litt, for at alle andre skal gledes!

Bjørn Bergh, Lillehammer