Før det er for sent!  

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

aktuelt 

I svarteste skauen, nede i en stupbratt dal og rimelig utilgjengelig fra alle kanter, ligger en gjenglemt og frodig slåttemark, som gror sakte igjen. Nærmere bestemt i bunnen av det dramatiske dalføret mellom Svatsum og Espedalen i Gausdal kommune. I et brev til Fylkesmannen har Naturvernforbundet bedt om at det tas snarlige grep: Enga kan ennå reddes. Hvorfor er det viktig?

Enestående naturtype

Slike slåtteenger er aldri gjødslet, men er regelmessig slått med ljå ut på sensommeren, nonen steder gjennom flere hundre år. Denne gjentatte behandlingen over lang tid favoriserer et svært særpreget og artsrikt naturmangfold. «Helleren» har fortsatt det meste av dette t i behold, og arter som er blitt borte vil fort kunne vende tilbake dersom skjøtsel gjenopptas, raskt. Ellers vil den i løpet av få år være tapt for alltid.

Verner ikke seg selv

Naturtypen «slåttemark» er definert av myndighetene som «truet naturtype» som det er vernet altfor lite av. Og de «verner ikke seg selv» ved at de får stå i fred for menneskelige inngrep. De er tvert imot avhengig av skjøtsel i tråd med tradisjonene som skapte dem.

Nasjonalt verneverdig!

Helleren er kun definert som «regionalt» verneverdig, og er ikke inne på Fylkesmannens handlingsplaner for bevaring. Men i lys av at naturtypen er sjelden, at svært få tas aktivt vare på og at de gjenværende ikke kan bestå over tid, er nærmest hver eneste gjenværende slåtteeng av «nasjonal verdi». Helleren står dessuten i en særstilling:

– Helleren er en «utslått», dvs. en type slåttemark som er frittliggende i utmarka, ofte langt fra heimebøen. Disse slåttemarkene var de første som ble forlatt og de første som grodde igjen, og forekomstene i dag er forsvinnende få. «Helleren» er fortsatt livskraftig og av betydelig størrelse (10 mål eller mer).

– Helleren hører til Erlandhusom, mer kjent som Visknut-plassen, som i dag er del av Maihaugen. Å ivareta Helleren som del av den gamle landbrukskulturen vil derfor også være kulturvern av første klasse.

– Hvis planmessig skjøtsel gjenopptas, vil det stoppe og reversere pågående gjengroing. Det vil gi fortrengte arter nytt liv ved at frø fra «frøbanken» i bakken slipper til igjen, og det vil åpne for reetablering av blomsterengarter fra andre lokaliteter. I kjølvannet følger pollinerende biller, blomsterfluer o.a. som er avhengig av denne naturtypen.

Fagansvarlige både i Gausdal kommune og hos Fylkesmannen i Innlandet har vært ytterst lydhøre og konstruktive når Naturvernforbundet har presentert denne saken. Det ligger nå hos Fylkesmannen, og vi krysser fingrene for at de positive signalene vil føre til at konkrete skjøtselsplaner så snart som mulig iverksettes i samarbeid med grunneier!



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags