Fylkestinget vil ikke øke bompengene i Gudbrandsdalen, ifølge oppslag i GD. Bakgrunnen for forslaget om dette er 33 % mindre trafikk og inntekt enn forutsatt på ny E6 gjennom Fronsbygdene. Årsaker til denne svikten er vel at flere enn før velger Rv. 3 gjennom Østerdalen i stedet for E 6 i Gudbrandsdalen, at noen nå velger Rv 51 over Valdresflya til/fra Ottadalen, og at noen nå velger tog for å spare bompenger.

Ble det satt opp trafikkprognose uten hensyn til slike trafikkendringer, som forutsetning for dette flotte vegprosjektet? Var temmelig optimistisk trafikkprognose nødvendig, for å få «gjennomslag» for så dyrt prosjekt? Ble dette vegprosjektet unødig flott og dyrt, med bl.a. noe lengre tunnel ved Hundorp enn strengt tatt nødvendig? (Tunnel er både mye dyrere å bygge og noe dyrere å holde i stand enn veg oppe i dagen.)

Blir nye hovedvegstrekninger som denne «rådyre», fordi ymse instanser har myndighet til å bestemme hvor og hvordan vegen skal bygges; men er uten ansvar når det gjelder kostnader? Berørte kommuner krever vanligvis at mest mulig – heller enn minst mulig – av ny hovedvegstrekning skal legges i tunnel. Ekstremt eksempel på dette er at det måtte sprenges bratt tunnel i temmelig dårlig fjell under Oslofjorden like nord for Drøbak, fordi det lå an til å bli «Alta-aksjon» mot bygging av bru over fjorden der!

Det gjenstår å bygge om lang strekning av E 6, bl.a. forbi Lillehammer. Planleggere med store ambisjoner ville «skrote» og rive den eksisterende Mjøsbrua ved Moelv; men så kom det beregning viser at det ville bli temmelig dyrt. Dermed blir den stående, og blir et godt tilbud for langsomme trafikanter. For planleggere med slike ambisjoner var det vel utenkelig å «splitte opp» ny E 6, med nordgående kjøreretning på eksisterende Mjøsbru, og sørgående kjøreretning på omtrent like «smal» ny Mjøsbru, et lite stykke lenger sør?

Kan en så viktig veg som E6 bli for dyr? Svaret på det spørsmålet må bli ja: At trafikanter må betale flere hundre kroner pr. tur som bompenger, i tillegg til diverse andre kostnader med å ha og bruke bil, «bidrar» betydelig til ekstra høyt kostnadsnivå i Norge. Dermed blir vi avhengige av svært få ekstra lønnsomme næringer, og massive pengeoverføringer til all annen virksomhet. I så fall blir det alvorlig økonomisk krise, når «oljeeventyret» – av én eller annen årsak – tar slutt!