Fordekt ønske om at noen få skal kunne skumme fløten

HELSE: Omsorg er ingen vanlig vare og derfor er markedsmekanismen upassende innenfor helse- og omsorgssektoren, skriver ordføreren i Lillehammer.

HELSE: Omsorg er ingen vanlig vare og derfor er markedsmekanismen upassende innenfor helse- og omsorgssektoren, skriver ordføreren i Lillehammer. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ønske om fritt brukervalg i helse og omsorgssektoren er egentlig et ønske om at noen skal få anledning til å skumme fløten. Det er et liberalistisk forslag som vil øke forskjellen mellom folk og er til sammenligning likt systemet de har innført i Sverige. Arbeiderpartiet er imot den måten å rigge fremtidens tjenester på. Årsaken er rett og slett at det vil endre den norske velferdsmodellen, svekke tilliten vi har til eget system og solidariteten vi viser gjennom skatteseddelen. Svenskene har sluppet det så langt at det nå er vanskelig å snu. Å eksperimentere med verdens beste systemer et sjansespill vi ikke burde begi oss ut på.

Effektiv leveranse av omsorg betyr at en skal ha gode tjenester til lavest mulig kostnad. Altså få mest mulig ut av de pengene en har tilgjengelig for flest mulig. Men omsorg er ingen vanlig vare og derfor er markedsmekanismen upassende innenfor denne sektoren.

Markedsmekanismen er et kjent fenomen. Den styres av tilbud og etterspørsel. Logikken er at forbrukeren skal kunne utøve sin makt ved å kunne velge tjenester fra ulike aktører. På samme måte er det tenkt at individet skal velge bort tjenesten dersom den ikke står til forventningene. Denne logikken virker da tilforlatelig og grei ut? Det er imidlertid en logiske brist når det kommer til denne måten å tenke på i tilfeller der «varen» er omsorgstjenester for eldre, skrøpelige og syke. For at markedsmekanismen skal være gunstig må forbrukeren ha god oversikt over hvilken tilbyder som faktisk gir den beste tjenesten, og det kanskje viktigste prinsippet for at mekanismen skal fungere optimalt er hvor raskt forbrukeren kan skifte tilbyder. Hva skjer den dagen tilbudet legges ned for eksempel grunnet konkurs? Fordrer ikke det da overkapasitet hos de andre tilbyderne. Får vi ventetid og køer hos dem som allerede har vedtak og skal skifte tilbyder? En annen side ved dette nye systemet bygd på tilbud og etterspørsel er kontroll, tilsyn og ansvar. Kommunen skal slik jeg har skjønt det ha samme ansvaret for at kvalitet og oppfølging er i trå med lovverket. Blir det en ny etat i byråkratiet? Disse kostnaden snakker høyresiden sjelden om i sitt ønske om private profitt på vår felles velferd.

I Sverige er det slik at de store børsnoterte selskapene er de mest dominerende i sektorer der søta bror har åpnet opp for private tilbydere. Utviklingen har vært at de har utkonkurrert mindre svenske private aktører og deretter kjøpt de opp. Internasjonale gigantselskap har altså fordrevet non-profit og ideelle aktører og tatt over markedet i de største byene. Er det en ønsket utvikling her hjemme i Norge? Kostnadene skal hentes inn et sted og ofte ser vi at de private tilbyr lavere lønns og pensjonskostnader til sine ansatte mens de henter ut utbytte. Altså svenskenes skattepenger i private profitørers lomme.

Når vi diskuterer dette som en ny løsning i norske kommuner så skylder vi velgerne å vise de hvordan fremtiden kan se ut om noen år. Løsningen fra regjeringa fremstilles enkelt med at brukere blir satt i førersete, men det sies lite om at ordningen undergraver den norske velferdsstaten da ordningen har utilsiktede konsekvenser.

Allmennhetens tiltro til det norske velferdssystemet, til de offentlige institusjonene og tilgangen til velferdstjenester har stor betydning for hele det norske samfunnet. En svekket tro på dagens system kan føre til mindre vilje til å betale skatt. Skatt må vi ha slik at alle i vårt fellesskap kan få den hjelpen de trenger når de trenger det. Ikke vente på nytt tilbud dersom den private tilbyderen går konkurs.

I Sverige har de private aktørenes inntreden i velferdssektoren ført til en utarming av det offentlige tilbudet slik at andelen privatfinansierte sykeforsikringer har økt kraftig. Det vil si at de som har økonomi til det kan tegne forsikringer som sørger for en plass fremst i køen den dagen de trenger det. Svenskene har altså valgt en todelt helsetjeneste la oss ikke gjøre den samme feilen her hjemme.

Ingunn Trosholmen, ordfører i Lillehammer (Ap)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken