Gå til sidens hovedinnhold

Forenklet rettspleie under koronautbruddet

Artikkelen er over 1 år gammel

AKTUELT Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Utbruddet av Covid-19 griper inn i det norske samfunnet, også i rettspleien. For domstolene er det ikke mulig å overholde alle smittevernkrav og samtidig gjennomføre ordinær saksbehandling. Dette utfordrer det grunnlovfestede kravet om at rettssaker skal avgjøres innen rimelig tid. Gjennom forenklingsforskriften har Regjeringen forsøkt å tilpasse prosessen til smitteutbruddet. Tiden vil vise om saksavviklingen ble for enkel, og om noen av tiltakene kanskje uansett var på sin plass.

Domstolene og koronautbruddet

Saksavviklingen ved norske domstoler ble fra 13. mars 2020 betydelig redusert som følge av koronautbruddet. Det ble nærmest over natten problematisk å gjennomføre fysiske rettsmøter, og ved de fleste domstoler blir nå bare utvalgte og prioriterte saker behandlet. Alt annet står på vent.

Siden løpende produksjon av rettsavgjørelser er en nødvendig forutsetning for kriminalitetsbekjempelse og konfliktløsning, vil nedstengte domstoler på sikt gi lovløse tilstander. Det var derfor ikke overraskende at Regjeringen tok i bruk koronaloven på rettspleieområdet og allerede 27. mars 2020 vedtok en egen forskrift om forenklinger og andre tiltak.

Forenklingsforskriften

Forskriften gjelder så lenge koronaloven er virksom – trolig til 27. mai 2020. Det er imidlertid grunn til å tro at forskriften vil overleve loven og bli videreført så lenge smitteutbruddet varer.

Forskriften gir domstolene et knippe nye virkemidler. Viktigst er antakelig at den utvider domstolenes adgang til å avgjøre saker uten at aktørene møter fysisk for retten. Forutsetningen er at det gjennomføres fjernmøter og fjernavhør, og at retten finner slik saksbehandling «nødvendig og ubetenkelig».

For straffesakene gir forskriften dessuten utvidede muligheter til skriftlig behandling av fengslingsforlengelser, besøksforbud, opprettholdelse av førerkortbeslag og enkelte ankesaker. Skriftlig saksbehandling bryter med muntlighetsprinsippet, og for de sivile sakene gir forskriften ingen nye hjemler. Skriftlighet her krever derfor fremdeles normalt begge parters samtykke.

Det er ellers verdt å merke seg at forskriften ikke stanser en eneste rettssak, og at alle søksmålsfrister, ankefrister, tilsvarsfrister og foreldelsesfrister løper upåvirket videre.

Videomøter eller skriftlig behandling?

Det ligger en klar forventning i forskriften om at domstolene nå må ta i bruk fjernmøteteknologi på bred front. Dette betyr imidlertid ikke at det blir fritt fram. Selv om bedre videoløsninger og virtuelle møterom bringer aktørene stadig tettere på den dømmende rett, krever loven også i koronatider fysisk tilstedeværelse i enkelte tilfeller.

Langt fra alle saker vil være egnet for skriftlig behandling, og det bør utvises stor forsiktighet både hos dommere og advokater med å «presse» partene til dette. Den gamle tese om at «papir ikke rødmer» gir fremdeles en påminnelse om betydningen av tilstedeværelse, i det minste på en skjerm.

Termostatstyrt rettspleie i krisetid

Historien har vist at kriser og enkelthendelser har en tendens til å fremtvinge løsninger som ikke er bærekraftige over tid. Det opprinnelige forslaget til koronalov er et eksempel. «Sarpsborgsaken», hvor et flertall av aktørene nylig ble smittet i en rettssal på 150 m2, er et annet. Saken har av forståelige grunner skapt frykt, men bør ikke alene skape presedens.

Den norske «slå ned»-strategien har uansett gitt også rettsvesenet tid til å områ seg. Det arbeides for tiden med en egen nasjonal veileder, og det vurderes ytterligere tiltak når forskriften nå etter alle solemerker blir forlenget.

At mange saker fremdeles vil bli betydelig utsatt er på det rene. Det lever nok de fleste godt med så lenge saken blir forsvarlig behandlet til slutt. Dersom rettsavgjørelsene derimot blir oppfattet som urettferdige eller uriktige fordi prosessen ble for enkel, blir det en annen skål. Tiltakene vil da kunne ramme hardere enn smitteutbruddet gir grunn til. Slik blir det nok neppe, og antakelig har krisen heller banet vei for et digitalt skifte som lenge har vært etterspurt, også i rettspleien.

Aslak Runde, adv., daglig leder og partner Advokatfirmaet Thallaug ANS