Forfatteren og forfatterskapet skal stå i fokus, ikke misbruket av forfatterskapet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

debatt  

Debatten om Bjørnson og nazismen handler om ideologi som oppsto etter forfatterens død. Bjørnson var, som påpekt av Christian Mikkel Dobloug, først og fremst en verdensborger, en humanist og en uredd talsmann mot urettferdighet og for retten til egen kultur og språk. Verdiene han sto for var fjernt fra nazismens rasisme og intoleranse.

Det er stor forskjell på et forfatterskap og bruken av forfatterskap. Det er mange eksempler på at politiske ideologier har brukt forfatterskap på måter som lå fjernt fra hva forfatteren selv stod for. Det mest kjente eksempelet er forskeren og forfatteren Charles Darwin. Videreutviklingen i form av sosialdarwinismen ble brukt ideologisk av nazistene, men ingen vil anklage Charles Darwin for å ha noe med en ideologisk bruk som skjedde lenge etter hans død.

Forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Hans Aanrud og Trygve Gulbransen skrev bøker som ble brukt av nazistene. Hans Aanrud hadde en svigersønn som ble henrettet for sitt motstandsarbeid, Gulbrandsen opplevde at «Bakom synger skogene» kom som feltutgave for tyske soldater og at Hitler fortalte at han hadde den samme boken som sengelektyre. Selv tok han avstand fra nazismen og unnlot å møte Hitler til tross for at han var invitert. Max Tau som flyktet fra Hitler i 1939, bodde en periode hos ham og ble en livslang venn.

Ved Bjørnson jubileet i 2010 ble det utgitt en antologi «Ingen sak for liten, ingen sak for stor». Forfatterskapet var i fokus, men også bruken av forfatterskapet ble beskrevet i kapitler om sosialdarwinisme og Slovakia og Ukraina.

Lillehammer museum initierte boken og der blir den problematiske bruken beskrevet. Erling Bjørnsons ideologiske valg så jeg, som en av bokens redaktører, som mindre interessant. Han var en av mange som koblet forfatterskapet opp mot nazistisk ideologi. I familien ellers var det også eksempler på etterkommere som stod for det stikk motsatte.

Bjørnstjerne Bjørnson var først og fremst en uredd talsmann for undertrykte og blant dem som reagerte på behandlingen av den jødiske offiseren Dreyfus.

Den kjente antinazisten Sigrid Undset fikk selv en svigerdatter med en grumsete fortid, men selv står hun med sitt forfatterskap som en av de mest uredde talskvinner for verdier fjernt fra nazismen.

Ingen kan naturligvis vite hvordan Bjørnstjerne Bjørnson hadde handlet dersom han hadde levd under krigen. Men, vi vet at han reagerte på undertrykkelse og autoritære regimer. Forfatterskapet har mange harmdirrende reaksjoner på urettferdigheter.

Forfatteren Knut Hamsun havnet definitivt på feil side, men det betyr ikke at vi skal ta avstand fra forfatterskapet. Han var også en beundrer av Bjørnson, men ideologisk utviklet han seg ned i det nazistiske gjørmebadet.

Nasjonskampen fikk, i flere land, sterkt autoritære og noen ganger direkte fascistiske sider. Både Italia og Slovakia fikk en slik utvikling. I begge landene kom det en allianse med Hitler og nazisme. Naturligvis ble Bjørnsons forfatterskap misbrukt i denne ideologiske kampen. Erling Bjørnsons politiske knefall for nazismen gjorde det ikke bedre.

Aulestad er et minnested over en stor forfatter og hans livsverk. Det er forfatteren og forfatterskapet som skal stå i fokus og ikke misbruket av forfatterskapet. Formidlingen om Bjørnson har ikke skjult at det har vært dem som har misbrukt forfatterskapet. Enhver analyse av bruken av forfatterskapet vil ta med dette, men den viktigste bruken av Bjørnson har vært kampen mot intoleranse og undertrykkelse. Det er dette vi skal fokusere i formidlingen og det er den kampen vi også i dag kan samles oss om.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags