Det kan være krevende i det politiske ordskiftet å finne ut hva som er den grunnleggende forskjellen mellom borgerlig og sosialistisk politikk – og for noen å huske på det når de utøver sitt politiske virke. I disse tider der nye stortingsprogrammer utformes i alle partier må det være fokus på at velgerne kan se forskjell på partiene og hva som er den førende retning i partienes politikk.

Partienes prinsipprogram beskriver hvilket menneskesyn og verdigrunnlag som skal ligge til grunn for det enkelte partiets politikk. Her tydeliggjøres de politiske skillelinjer mellom høyre- og venstresiden.

Høyres ideologi og politikk bygger på et grunnleggende positivt menneskesyn og setter enkeltmennesker og lokalsamfunn før gruppen og systemet. Tillit til og tro på enkeltmennesket, personlig frihet under ansvar, grenser for politikk og at beslutninger skal tas nærmest den som berøres av beslutningen, er borgerlige grunnverdier.

Balansen mellom ansvar, råderett og plikt hos enkeltmennesker og lokalsamfunn versus det samme hos gruppen, systemet og Staten, er det som skiller politisk høyre- og venstreside. Skal politikk vokse nedenfra-opp eller skal politikk komme ovenfra-ned? I den politiske hverdag handler det om i hvilken grad vi har tro på lokalsamfunn og deres evne til å forvalte og hvor mye vi mener Staten – og fylkeskommunen – skal styre.

Kommunikasjonssamfunnet – at vi stort sett alle kan følge med i alt som foregår langt unna vårt eget lokalsamfunn – gir utfordringer for lokaldemokratiet. Vi får en nærhet til alt som skjer i hele verden, vi kan forholde oss til det og gjøre oss opp en mening om det. Media sin fremstilling er naturligvis ikke upolitisk – det ligger makt i hva og hvordan man presenterer «virkeligheten». Det kan være uhyre vanskelig å holde fingrene av fatet når man mener så innmari mye om det de som bor annetsteds enn meg selv, beslutter og gjør. Vi melder oss kanskje inn i en interesseorganisasjon som forfekter enkeltsaker eller sektorinteresser som går på tvers av lokalsamfunnets behov og ønsker – vi blir plutselig mange som kan opptre samlet som høringsinstans og som lager krøll for lokale utviklingsplaner. Høringsinstanser som blir en del av innsigelsessystemet – «en vegg av umulighet» - mange kommuner må forholde seg til i sitt plan- og samfunnsutviklingsarbeid.

Høyre har lyttet til de mange ordførere og lokalpolitikere rundt i Norge som til stadighet opplever innsigelsesinstituttet som en klam hånd om lokaldemokratiet. Dersom lokaldemokratiet skal ha sin rett som grunnsteinen i det norske folkestyret så må også partiene føre en politikk som sikrer det. Høyres programkomité foreslår å «styrke lokalt selvstyre ved å redusere statlige myndigheters mulighet, herunder fylkesmannen, til innsigelser i viktige saker for lokalsamfunnene. Innsigelsesinstituttet skal fortrinnsvis ha en kontrollfunksjon».

Det er å håpe at flere partier enn Høyre vil ha styrking av lokaldemokratiet for øye i realpolitikken - og at man ikke setter dette i spill i regjeringskoalisjoner med partier som i overveiende grad er tilhenger av statlig styring og som setter systemet foran enkeltmennesker og lokalsamfunn. Det er – og skal være - en reell forskjell på om man stemmer for borgerlig eller sosialistisk regjering fra 2021.

Hanne Alstrup Velure, kommune- og fylkespolitiker og sentralstyremedlem (H), Innlandet