Det er en drøy uke igjen til valget. Mange lurer fremdeles på hva de skal stemme og spør seg hvilken forskjell det egentlig blir dersom andre kommer til makta i Lillehammer. En kommune hvor opposisjonen puster posisjonen i nakken, og hvor det kan bli et politisk maktskifte.

Forskjellene og utviklingen i Lillehammer-politikken kom til syne under en paneldebatt hos Lillehammer Næringsforening torsdag 31. august. De to listetoppkandidatene Hans Olav Sundfør (H) og Jon Roland Grunde (Sp) har god tone. De er først og fremst enige i at pengebruken må ned og at det må skapes flere arbeidsplasser. Senterpartiet er samtidig åpne for å samarbeide med både Høyre og Ap.

Det mest overraskende er Senterpartiets ansiktsløftning. Fra å være et parti mange oppfatter som et nei-parti, virker det som den nye listetoppen ikke kan få sagt nok at Senterpartiet er et JA-parti, spesielt når det gjelder næringspolitikken. Å være et JA-parti fremstår som noe av det viktigste i Lillehammer-politikken. Det kan skyldes kritikk fra næringslivet om at næringsutviklingen går for sakte og at kommunen ikke oppleves imøtekommende nok. Leder Eli Saastad spør politikerne fra Ap, Sentrum, MDG, Venstre, SV, Frp, Sp og Høyre i panelet, om hvem av partiene som tør si at de er en NEI-kommune. På tilhørerbenken sitter næringslivet.

Kun én politiker rekker opp hånden, Anne Lise Fredlund fra SV. Fredlund understreker at partiet ikke er imot utvikling, men at politikerne må være konsistente. Konsistent er noe varig og sammenhengende, og ingen dårlig idé når det gjelder samfunnsutvikling. Men det krever mot i en slik forsamling å ikke vise vilje til alt. De andre partiene derimot, understreker at de selvfølgelig ønsker å være en JA-kommune. Senterpartiets Roland har tatt det vågale steget å si rett før valget at partiet er for senterutvikling rundt Hovemoen. Det fører neppe til mange stemmer fra det næringslivet som holder til i sentrum og på Strandtorget.

Frp, Høyre og Sentrum flotter seg også med at de ønsker å være er en JA-kommune. Partiene ønsker å få opp farten i antall nyetableringer og arbeidsplasser. De ønsker at det skal satses bredere, innenfor flere ulike næringer. Arbeiderpartiet mener derimot en spissing er løsningen, innenfor områder som film, opplevelser og reiseliv, der Lillehammer allerede har et fortrinn. Partiet understreker hvor viktig det er å jobbe for god infrastruktur på veg og bane, for at faktisk folk lettere skal kunne reise hit.

Plasseringen av høgskolen handler også om tilgjengelighet. De fleste partiene mener flytting av høgskolen til sentrum er et viktig steg for å skape et dynamisk sentrum. SV og Sp går derimot til valg på holde høgskolen på Storhove. I den offentlige debatten diskuteres det hvorvidt en flytting i realiteten vil være en nedbygging til fordel for Hamar. Uansett hvilke politikere som sitter med makta, må de sørge for at det ikke skjer. Å si nei til flytting fremstår lite utviklingsrettet.

Partiene som kommer til makta skal ikke bare sørge for god næringslivsutvikling. Først og fremst skal de løse de store utfordringene innenfor blant annet skolestruktur og velferdstjenester. Eldreomsorgen er den største utfordringen politikerne står overfor. En av de viktigste skillelinjene i politikken i Lillehammer går mellom partiene som er positive eller negative til å løse eldreomsorgen med et privat-offentlig samarbeid.

Senterpartiet fikk i kommunestyret i mars flertall for å utrede kostnader ved et slikt samarbeid. Partiet fikk støtte av Høyre, Frp, MDG, V, Sp, PP og Uavhengige. Ap, KrF, SV og Rødt, stemte mot, selv om det er intern uenighet i Ap. Etter at regjeringen i august varslet at de øker potten til nye sykehjemsplasser, har Sp i Lillehammer snudd og partiet ønsker nå en offentlig eldreomsorg. Eldreomsorgen og skolestrukturen skal opp til behandling etter valget. Kun Ap, Venstre, MDG og SV konkretiserer opprusting av Søre Ål og Vingar skole.

Konkrete prioriteringer er akkurat det velgerne trenger. MDG fremstår som det minst konkrete partiet. Partiet har fokus på «å lytte til innbyggerne». Flere skal bli hørt, og det skal bli enklere for oss å forme vår egen framtid. Ingen kan vel si seg uenig i det, men vagere kan vel neppe et valgløfte bli.

Konkrete valgløfter binder, men konkrete valgløfter er også det som gjør det enklere å velge. Også denne helgen står partiene på stand i gågata. Bruk disse siste dagene til å spørre politikerne hva de faktisk mener og hvordan de vil løse utfordringene. Når hverdagen kommer, er det ikke mulig å si ja til alle og alt.

Les også

Skal byen rives i filler?