Fotball er gøy, men er det farlig?

Av
DEL


debattStatistikk kan avdekke sammenhenger vi ikke uten videre ser eller skjønner. Kan statistikk påvise sammenheng mellom heading i fotball og demens?

Det finnes et minneplakat over antakelig verdens første internasjonale fotballkamp, avholdt i 1790 ved Kilder Burn i Nord-England. England vant 2-0, men flere av spillerne døde under kampen eller få uker etter!

I sommer har vi kunnet glede oss over et spennende fotball-VM av høy kvalitet. En viktig og spennende spillemåte er heading, at en mottar en ball i høy fart med hodet og header ballen i mål.

Amerikansk fotball er en enda røffere sport, med stor utbredelse. Alan Schwarz, statistiker og samfunnsdebattant, fikk forespørsel basert på at flere kjente spillere mange år etter, hadde fått en hjernesykdom tidligere knyttet til boksing (dementia pugilistica). Han begynte å undersøke. Fotballforbundet mente dette ikke hadde noe for seg, det var jo veldig få spillere som blir demente. I 2009 hadde han samlet nok data om skjebnen til tidligere spillere. En av 50 spillere (2%) viste seg å bli dement. I den generelle befolkningen blir en av tusen (0,1%) dement. Vel er 2% ikke så mye, men det er altså 20 ganger større sjanse på å bli dement om du spiller amerikansk fotball. Etter dette har fotballforbundet ordnet med økonomiske støtteordninger, men uten (så langt) å innrømme ansvar.

Statistikk har ofte hvert nyttet til å avdekke sammenhenger man i utgangspunktet ikke kjente til. I tidligere tider visste man ikke om vitaminer. Skjørbuk var en fryktelig sykdom som rammet mange som var til sjøs over lang tid. I 1747 gjennomførte James Lind (1716-1794) det som kan sies å være Europas første kliniske forsøk, innen den engelske marine: De som fikk en saft med blant annet appelsin og sitron, fikk ikke eller ble raskt kurert for skjørbuk. Førti år etter ble det vanlig med lime (som var billigere), på båtene og skjørbukproblemet falt bort. Detter er et eksempel på at et statistisk forsøk kunne gi en løsning uten at årsaken til sykdommen var kjent.

Først i 1907 viste de norske legene Axel Holst (1860-1931) og Theodor Frölich (1870-1947) at skjørbuk var en kostholds-sykdom, og vitamin C ble oppdager noen tiår etter av Albert Szent-Györgyi (1893-1986). Roald Amundsen (1872-1928) hadde med multer på sine ekspedisjoner og unngikk skjørbuk.

Ignaz P. Semmelweis (1818-1865) påviste sammenheng mellom legenes hygiene og såkalt barselfeber ved hjelp av et forsøk, uten å vite om bakterier. Det må nevnes at den persiske legen Avicenna (980-1037) utviklet eksperimentell medisin og forsøksmetodikk, men dette fikk ikke noen innflytelse i middelalderens Europa.

Andre statistiske suksesshistorier er sammenheng mellom røyking og lungekreft (Richard Doll 1912 –2005) og sammenhengen mellom at mor hadde røde hunder og at barnet ble døvt (Henry Lancaster 1913-2001). På 1980-tallet hadde vi i Norge en oppblomstring av krybbedød; at friske spedbarn uten videre døde mens de sov, og en skjønte ikke hvorfor. Ut fra statistiske data ble det påvist at det hadde en sammenheng med at barna ble lagt på maven. Dette var blitt anbefalt på helsestasjonene fordi en ville hindre at barna ble kvalt om de gulpet opp noe fra maven. En forsto ikke mekanismen, men de statistiske data viste at det var en sammenheng. ”Epidemien” ble borte etter at man begynte å advare mot mageleie.

I 1875 gjennomførte Jakob N. Mohn (1838-1882) den første norske utvalgsundersøkelse av befolkningen (Om barnearbeid). Ideen var at et utvalg, tatt på den rette måten, kunne gi et like godt bilde som å undersøke hele befolkningen. I dag er utvalgsundersøkelser daglig kost i nyhetene. Det står ofte med lite skrift at feilmarginen er +/- 3 %. Det betyr at andelen i befolkningen med stor sannsynlighet ligger hvor som helst i intervallet omkring oppgitt prosent, et poeng som kommentatorer ofte ikke vektlegger i særlig grad.

Tilbake til vanlig fotball (soccer): Er heading farlig? Søker du på google på «soccer players and dementia» får du over sju millioner treff. Det er dokumentert at heading kan gi mindre hodeskader. Flere vitenskapelige artikler viser til enkelttilfeller av at spillere har blitt demente.

Alan Shearer, som har skåret 260 mål i Premier League, har interessert seg for dette og funnet frem til mange tidligere spiller som har blitt demente, og ser frem til forskning om dette. En vitenskapelig artikkel (Soccer (Football Association) and chronic traumatic encephalopathy: A short review and recommendation, 2017 Ricardo Nitrini) dokumenter alvorlige hjerneskader på seks tidligere soccer spillere. Men vi kjenner ikke utbredelsen, de relative hyppighetene (som 2% i amerikansk fotball mot 0,1% i befolkningen). Det må en ha om en skal påvise noen sammenheng heading og demens.

På fotballtreneren.no kan en lese «Headeforbud fra 2019?». Det engelske fotballforbundet, samt UEFA, er i gang med å undersøke over 15000 tidligere spillere og resultatene ventes snart. Å innføre et headeforbud i fotball blir som å fjerne de svarte tangentene fra en ung pianist, skriver fotballekspert Lars Tjærnås i Aftenposten. Ja, kanskje, men er det verdt prisen?


Erik Mønness

Professor i statistikk, Høgskolen i Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags