Aktuelt
I Oslo bygges Vikingskipshuset på Bygdøy om for milliardbeløp til å bli Vikingtidsmuseum med åpning i 2026, 100 år etter at skipene først fikk tak over seg. Grunnlaget er vikingferder til havs.
I Lom kan vi ane konturene av Innlandets viktigste kommende besøkssenter, ved siden av Maihaugen og Kunstmuseet. Grunnlaget er vikingferder i fjellheimen.
I dag er Norsk fjellsenter og Klimapark 2469, begge i Lom, bare i sin spede begynnelse til å bli enda større og betydningsfulle fyrtårn enn det de allerede er. Nasjonalt som internasjonalt.
Med tidligere gaver og etter hvert en gryende politisk forståelse for hvorfor det bør og må satses betydelig i Lom, kan rammene for en sensasjonell satsing i det innerste av Innlandet tre tydeligere fram.
Sparebankstiftelsen DnBs viktige gave til fjellmuseet på 7,5 millioner kroner er stor, men beskjeden sammenliknet med stiftelsens storslåtte gave på 81,5 millioner kroner til Lillehammer Kunstmuseum.
Samtidig er det verdt å merke seg hvor utrolig viktig flere gaver fra stiftelsen har vært og er for det kulturhistoriske risset i fjellheimen vi nå er vitne til tre fram.
Det vil være en internasjonal begivenhet når det nye Vikingtidsmuseet åpner i 2026. I mange år har det vært utrettelig innsats og behov for å sikre vikingskipene fra Oseberg, Gokstad og Borre.
De er tidsvitner fra vikingtida, om et liv på havet og om livet rundt særlig Oslofjorden.
Vi kan like det eller ikke, men i vår tid er det klimaendringer og smelting i fjellheimen som år for år avdekker og gir oss nye historiske tidsvitner. I form av unike arkeologiske funn og spor, ikke minst fra vikingtida.
Flere av disse unike funnene er allerede på plass på Norsk fjellsenter i Lom. Flere bør være underveis.
Det er enkelt å se for seg hvordan et endret museumsnavn i Oslo – fra «Vikingskipshus» til «Vikingtidsmuseum» – kan fremme ønsker om å sentralisere funn også fra fjellheimen til Bygdøy.
Vil det være en klok strategi?
Enkeltgjenstander kan enkelt bli flyttet på. Men tenk etter: Skip tas vare på nær sjø og hav. I fjellheimen er det avdekket fire ferdselsveger over fjellet. De ligger der. De gir funn, år for år.
De hører til i fortellingen om de mange tuftene som avdekkes langs ferdselsvegene. De hører til sammen med Klimapark 2469, også det et enestående besøksmål de fleste i vårt land har til gode å besøke og å oppleve.
Når verdier oppdages og dokumenteres blir de gjerne som ei honningkrukke. Flere vil ha av godene. Det er derfor Lom kommune, Innlandet fylkeskommune, Innovasjon Innlandet, bankstiftelsen og flere til, nå må kjenne sin besøkelsestid:
Når vil det dukke opp en tilsvarende anledning for innlandssatsing om det ikke tas initiativ nå?
Lom kommune eier arealer rundt dagens fjellsenter. Kommunen har planer, både ned mot elva og innover mot Presthaugen.
Om det er tid – og vilje – bør det etterprøves om gullegget Norsk fjellsenter og alt som hører til av forskningsmiljøer og samarbeidspartnere, bør sikres utbygging og vekst som kommunen pr. dato ikke er à jour med.
Daglig leder Mai Bakken ved Norsk fjellsenter minnet nylig om at over 50 prosent av verdens brearkeologiske funn har adresse Innlandet. Og som hun skrev: «Fjellområda ber bud om jakt, fangst og stor ferdsel, særleg under vikingtida».
Hennes signal bør være lett å oppfatte. Fjellheimen som dokumentasjon og skattkammer er unikt. Det er i fjellheimen – fjellmuseum og klimapark, ferdselsveger og tufter – det er viktig arv å finne. Også fra vikingtida.
DnB har gitt en viktig støtte til digitalisering av alt dette unike. Nå er tida inne til at stat, fylkeskommune og det lokale liv vet å ta videre grep for en tilrettelagt fysisk utbygging.
Da blir det også ekstra mening med ordene til adm.dir. Audun Eckhoff i Stiftelsen Lillehammer museum om at distriktene må sikres statlig støtte til kulturelle formål med nasjonal betydning. Enten det er til kunsthall i Lillehammer eller et utvidet nasjonalt fjellsenter i Lom.