Gå til sidens hovedinnhold

Framsnakk alle som prøver å få til noe

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Gudbrandsdalen vil fortsatt være et godt sted å bo om 20, 40 og 60 år. Derfor har jeg valgt å bosette meg her med familien min. Svartsynet og pessimismen som har satt seg i deler av Bygde-Norge kan fort bli selvoppfyllende profetier. Hvor mange har vi klart å overtale til ikke å bosette seg her?

«Det er ikke bare pensjonister som bor i Gudbrandsdalen,» selv om vi blir stadig flere eldre. «Damene har ikke allerede dratt,» selv om flere kvinner enn menn velger å bosette seg i byene. «Det finnes jobber også for folk med høy utdanning,» med langt færre søkere enn i de store byene. Mangel på kvalifiserte folk er ofte et like stort problem som mangel på ledige stillinger.

Optimisme skaper utvikling, og utvikling skaper optimisme. I 2021 skal vi framsnakke bygdene våre. Møter vi alle forslag med «det nytter ikke lell», og nye initiativ med «vi får nå se», eller «hva var det vi sa» – da kommer vi til å få rett. Vi må begynne å tro på oss selv og hverandre igjen. Støtte dem som vil prøve noe nytt, og de som prøver igjen etter å ha feilet første og andre gangen.

Om distriktsopprøret ikke blir noe mer enn murring mot «politikerne» og «byråkratene» vil det ikke gi resultat. Vi må stille tydelige krav til staten. Og vi trenger politikere som både klarer å beskrive problemet og troverdige gjennomførbare løsninger.

Men først må vi selv begynne å tro på at det nytter – ellers er all politikk, private investeringer og gode intensjoner dømt til å mislykkes. Mitt nyttårsforsett for 2021 er å framsnakke alle de som prøver å få til noe.

Godt nytt år.

Håkon Hermansson, Nord-Fron