Gå til sidens hovedinnhold

Framsnakkingstyrrani i Lillehammer?

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Kanskje tiden er moden for å pensjonere utsagnet «å snakke ned»? Debatten går i Lillehammer. Det være seg situasjonen innen helse og omsorg, kommuneøkonomien, Lillehammer Olympiaparks fremtid eller sykehussaken.

Jeg skjønner at de politiske partiene har behov for å promotere egne standpunkter i disse sakene. Man skal jo være «spot on». Jeg skjønner at når noen fra det sittende flertallet kommer med et forslag, er det nærmest politisk kutyme fra opposisjonen å være negativ.

Jeg skjønner at det kan være fristende for politikere å ta æren for endringer forgjengerne satte i gang, eller å hive skylden over på sine motstandere de gangene det er uro eller går dårlig. Jeg skjønner at når noen fra posisjonen fremstiller feil fakta er det fristende for opposisjonen å bruke dette som en mulighet til å svekke en politisk motstander.

Jeg skjønner alt dette. Og selv om ikke alle liker det, og mener nivået på debatten blir et lavmål, er det en lav pris å betale for faktisk å ha en politisk debatt overhodet.

Men det er èn ting jeg ikke skjønner, det er et snedig grep man har tatt i bruk, og som burde ha vært kastet på søppelfyllinga for lenge siden. Nemlig å beskylde hverandre for å «snakke ned» nesten hva som helst. Var det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre som begynte? I valgkampens hete i fjor (se f.eks GD.no, 4.2 2020)?

Partiene ble utsatt for en ganske massiv kritikk. Det gjaldt å slå tilbake raskt og effektivt. Svaret ble at opposisjonen og alle andre som var kritiske «snakket ned» alt fra Lillehammer (se eks. GD.no, 10.6, 2019) til helse og omsorgstjenstene (se eks GD.no, 23.8, 2019). Dette grepet har befestet sin posisjon nå, også i sykehussaken (se eks GD.no, 9.7, 2020). Mizanur Rahaman fra SV anklager Ola Skrautvol for indirekte å snakke ned Lillehammer sykehus. Selv snakker Rahaman sykehuset opp?

Hvorfor er alle disse beskyldningene om å snakke ned et problem? For det første fordi mennesker med makt forsøker å definere spilleregler for hva en opposisjon eller andre skal eller bør engasjere seg i eller med. Det kan bidra til å «true» mindretallet til taushet. For det andre er det et ufint angrep mot politiske motstanderes intensjoner og et forsøk på å bekjempe andre – ikke med fakta, men gjennom å feste merkelapper som er i deres disfavør. For det tredje undergraver det tanken om at det viktigste en politiker gjør er å snakke om noe på en riktig måte. For er det framsnakking som får slutt på diskriminering i arbeidslivet? Er det å applaudere det som redder oss fra klimakrisen?
Det er verken framsnakking eller snakkenedsnakk som får orden på noe som helst. Heller ikke kommuneøkonomien eller at Lillehammer får et akuttsykehus for fremtiden. Det handler ikke om furting eller heia-mani, men om de politiske grepene som tas. Og da må vi tørre å slakte noen hellige kuer. For eksempel klisjeen om at det fremste politiske våpenet her i verden er å skryt, smiger og smeik.

Ulf Holberg, Lillehammer

Jeg sliter med å forstå hva som er målet med kritikken

Markedsføringssensasjon i Lillehammer kommune