– På Nansen Fredssenter har vi lenge vært opptatt av å få dialog som metode inn i norsk skole. Derfor er vi svært glade for at Drammen nå vil prøve ut et opplegg for å trene lærere og ungdomsarbeidere i dialogarbeid. Dette er en veg å gå også for Lillehammer, mener Seehausen.

Fra høsten og neste år skal hun ha opplæring og utprøving av dialogmetodikken i praksis i byen der 21,5 prosent av befolkningen ikke har etnisk norsk bakgrunn. Målet er at arbeidsmåten skal få en fast plass i skolene i kommunen.

Les også: Forebyggende arbeid

Utenfor blir innenfor

Nansen Fredssenter har hatt et samarbeid med Drammen i flere år om ulike dialogprosjekter. At metoden tas inn i skolen blir tatt ekstra godt imot på fredssenteret i Lillehammer.

– På skolen når vi alle. Lærerne har en svært viktig rolle i å skape et inkluderende miljø og forhindre at ungdom faller utenfor og velger å gå ekstreme retninger, mener Seehausen.

Hun viser til både forskning og egne opplevelser av dialog som et godt redskap for å forebygge utenforskap.

– Å bli hørt og sett og behandlet på samme måte uansett tittel og hudfarge er for mange en ny opplevelse. Dialog går ut på å skape slike likeverdige samtalerom, der man legger vekt på å lytte og stille spørsmål i stedet for å slå hverandre i hodet med argumenter. Å bruke en slik metode vil være fruktbart i skolen, både som tema og for å løse konflikter, mener Seehausen.

Hva med Kardemommeby?

Lillehammer er også pålagt å ha rutiner for å håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme (se undersak). Nansen Fredssenter har vært med på å utvikle en handlingsveileder for kommunen.

– Faresignaler i Lillehammer?

– Det vet PST noe om, men ikke jeg. Jeg vil anta at det finnes mennesker med ekstreme holdninger her som andre steder. Det er ikke noe problem, så lenge det ikke gir seg utslag i ulovlige handlinger. Det som skremmer meg, er når folk føler seg så utenfor og blir så frustrerte at de ikke ser noen annen utveg enn å skyte ungdom på Utøya. Det er dette vi må forebygge.