Allerede før Boko Haram-bevegelsen oppsto, hadde advokaten Mustapha opprettet en skole for foreldreløse barn i byen Maiduguri. Da konflikten med Boko Haram brøt ut i det nordøstlige Nigeria, utvidet han skoletilbudet til barn og unge som var fordrevet på grunn av konflikten.
For å sikre skolen mot angrep fra Boko Haram, gjorde Mustapha flere grep: Han sørget for at også barn av Boko Haram-krigere gikk på skolen, han engasjerte enkenr etter Boko Haram-medlemmer til å lage mat på skolen, og han involverte barnas familier i pensumet som ble undervist.
- Alle disse tingene fungerte som "skjold" mot angrep fra Boko Haram, fortalte Zannah Mustapha. Etter hvert ble han aktiv i fredsforhandlingene mellom regjeringen og Boko Haram, og meglet fram frigjøringen av 103 kidnappede i 2016, blant annet 21 skolejenter fra Chibok.
På spørsmål fra salen om hvorfor han engasjerte seg i fredsarbeidet, var svaret - i tillegg til ønsket om å gjøre noe godt - forfriskende ærlig:
- Jeg visste at før eller siden ville jeg også ha blitt et offer i konflikten og fordrevet.
Han ville ikke fortelle hvordan han fikk Boko Haram til å frigi gislene.
- Det er viktig for meg i det videre fredsarbeidet å ha tillit hos begge sider i konflikten, og jeg vil ikke ødelegge den prosessen som vi nå er inne i. Derfor kan jeg ikke si noe om dette.
Mustapha er optimistisk med tanke på framtiden i Nigeria, og sa dette om viktigheten av å gi barna på skolen han driver utdanning og en tryugg hverdag:
- Disse barna er som tomme skall. Hos oss kan de fylles med gode ting. Hvem vet hva de fylles med hvis de blir overlatt til seg selv?
Zannah Mustapha mottar Nansen Humanitære Pris 2017 under en seremoni i Geneve mandag 2. oktober.