Gå til sidens hovedinnhold

Fritt skolevalg - en illusjon

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyreliberalistene vil innføre såkalt «Fritt Skolevalg» i Norge. Begrunnelsen er at elvene skal ha frihet til å gå på den skolen de har lyst til. Høres kanskje ganske greit ut med en gang, men hva vil en slik omlegging av skolen i realiteten bety?
I Norge er vi så heldige å ha Sverige som naboland. Deres sosiale eksperimenter og omlegginger av samfunnsstrukturen har etter annen verdenskrig stort sett ligget et godt stykke foran våre. Vi har altså mulighet til å trekke lærdom av de erfaringene Sverige har gjort fra de på begynnelsen av 90-tallet startet omleggingen av sin skolestruktur til «Fritt Skolevalg».
I Sverige er det nå bred enighet blant forskere, samfunnsdebattanter og politiker om at deres innføring av «Fritt Skolevalg» har vært en katastrofe for landet. Svenske elevers skoleresultater har falt dramatisk etter hvert som markedslogikk fikk innpass og valg av skole har blitt lovfestet som en individuell rettighet. Forskningen viser at det har gått hardest utover de svakeste elevene, men også de beste gjør det i dag markant dårligere enn tidligere – og prosenten av elever som fullfører videregående ligger 15% lavere enn for førtifem år siden.
Sverige har med «Fritt Skolevalg» ødelagt en av verdens beste skoler.

Når svenske politikere nå ser tilbake på reformene, etterspør selv borgerlige politikere mer statlig styring.
I 2018 uttalte Erik Bengtzboe, utdanningspolitisk talsperson for Moderaterna (Høyres søsterparti i Sverige): «Statlig ansvar kreves for en mer likeverdig skole. (…) Skal kvaliteten i skolen garanteres over hele landet, må staten ta et større ansvar for å opprettholde et høyt laveste nivå».

Den svenske forfatteren og samfunns-debattanten, Per Kornhall, har dokumentert utviklingen i flere bøker og artikler. I boka «Barnexperimentet» viser han hvordan markedsstyring og fritt skolevalg har ført til store forskjeller i elevgrunnlag og resultater. Kornhall er tidligere lektor, har sittet i Kungliga Vetenskapsakademins komité for skolespørsmål og er med i EU-kommisjonens generaldirektorats nettverk av uavhengige skoleeksperter.

Han slår fast at taperne i konkurransen først og fremst er arbeiderklassens barn og de som har innvandret til Sverige. «Vi har rett og slett sluttet å løfte fram skolen som samfunnets viktigste demokratiske institusjon. Før skolereformene på begynnelsen av 1990-tallet var det et politisk mål at skolen skulle være en arena der elever fra ulike samfunnslag møtes og lærer å respektere hverandre. I stedet har vi innført reformer som har medført at den likeverdige svenske skolen er blitt historie», sier Kornhall.
I Norge har vi så vidt fått mulighet til å trekke erfaringer fra kommuner som har åpnet opp for «Fritt Skolevalg»-modeller. Deriblant Asker kommune som nylig fjernet «Fritt Skolevalg» for å få bukt med økt segregering. Høyres gruppeleder i Asker skrev i lokalavisa: «Selv om det gjør vondt langt inn i hjerteroten hos en Høyre-politiker å gjøre endringer som kan oppleves som at enkeltmennesker får mindre valgfrihet, må ideologiske prinsipper av og til tilpasses virkeligheten». Erfaringene er altså entydige, «Fritt Skolevalg» fører til svekkelse av skolen samtidig som det medfører en rekke andre ulemper (segregering, økt klimaavtrykk, større samfunnsforskjeller etc.). De eneste som utvetydig vil ha glede og interesse av «Fritt Skolevalg» er velferdsprofitørene som ser for seg større markeder for sine private skoler.